Error: Access Token is not valid or has expired. Feed will not update.
This error message is only visible to WordPress admins

There's an issue with the Instagram Access Token that you are using. Please obtain a new Access Token on the plugin's Settings page.
If you continue to have an issue with your Access Token then please see this FAQ for more information.

Vanlig unik

Jeg er ikke spesiell. Joda, jeg er spesiell som f. Akkurat som du. Vi er alle helt spesielle, men helt jvla vanlige. Det er ikke synd på meg, jeg hadde bare behov for å slippe ut noen ord, og jeg er ikke så god til, eller glad i, å snakke, men liker denne bittelille kanalen her. Liker best å bare skrive blabla, uten å tenke, da er ofte flyten best og det er ofte da ordene treffer best. Dessverre føler jeg meg litt kneblet, og generelt uinspirert, for ikke å snakke om at jeg føler på at jeg burde skrive om noe viktig (les: industrianlegg i uberørt natur) hvis jeg først skal skrive, men jeg har så lite energi og omløp i skallen at jeg ikke får det til. Shame shame shame. Og det er jo av disse grunnene, samt hverdagstralten og livets meningsløse råskap, at bloggen dør sakte, men sikkert. Nuvel, ikke i kveld. I kveld blir det litt blabla og jaja.

Oh my my, tenk at januar straxxx er færddi’! Jeg tror aldri i hele mitt liv at jeg har likt januar. Bortsett fra lyset. Januarlyset er rimelig pent. For ikke å snakke om at det er vidunderlig at dagene blir lysere! Halleluja! Bortsett fra det, så er det bare kaldt og dritt og aldri over – dét er i alle fall januarfølelsen min, men i morgen er siste dagen! My my hey hey!

What else is new and not so blue? Vel, på mandag var jeg på første time på hiphop-kurset jeg har meldt meg på! Kulturskolen har fått hit en vilt flink danser fra storbyen og jeg har fått med meg en haug damer på moroa! Jeg elsker å danse, men jeg finnes ikke raffinert eller flink, er bare glad og fri når jeg danser! Hiphop er muligens så langt fra min dansestil som det kommer, og jeg følte meg stort sett som en komplett ubrukelig idiot, men det var likevel gøy og jeg gleder meg til neste gang! (Det er ikke for seint å hive seg med, forresten!)


Undertegnede danser etellerannet på Pstereo 2011.

Noe som også er nytt og ikke så blått, men veldig grønt, er min nye interesse for grønne planter! Tidligere har jeg bare vært interessert i hage og tenkt at inneplanter er unødvendig, men nå… Nå jobber jeg på et gartneri og er som et barn i en godtebutikk. De siste månedene har jeg gått fra å ha 5 inneplanter til minst 30! (Jeg skal telle en dag!) Jeg blir SÅ glad av planter, og jeg kommer garantert til å kjøpe meg altfor mange til! Og vet du hva? Planteinteressen har på no time utkonkurrert klesinteressen!? Dette kan ha litt med årstida samt nyhetens interesse å gjøre, jeg håper egentlig litt på det, for nå bor jeg i en ullgenser og alternerer mellom to jeans, men per nå er jeg såre fornøyd med å gå rundt med hodet fullt av planter jeg ønsker meg (Philodendron pink princess er øverst på lista, tror jeg), i stedet for stæsj fra Ganni, Livid, Meotine, Balenciaga, Acne osv.


Skulle jo ha kjøpt dette råsa ensamblet fra Ganni. Darn.

Har jeg nevnt at vi har fått oss to katter? Det har vi. Fra dyrebeskyttelsen. En kosete, en sky. Silas og Leo. Sjekk Instagram i ny og ne om du ble uutholdelig nysgjerrig. Det er forøvrig der du finner meg på mer eller mindre daglig basis –> lineharbak

Nå skal jeg ta meg med mitt forfalne legeme og senke det ned i vann, eller nei, det er for seint for bading, det får bli en rettoppogned i dusjen. Det er så enormt mye bedre å dusje om kvelden enn om morgenen! Om morgenen er det bare godt i de tre minuttene man har til rådighet, etterpå er jeg bare frossen og kantete til langt utpå dagen. Da bjudar jeg med letthet på stygg sveis pga soving med bløtt hår i stedet.

Ohoi, blabla I said og blabla det ble. Jajaja. Nei. Nå. Natt.

Fred og Kjærleik –

Dass

Jeg har tatt tiltaksløshet til et nytt nivå. Mellom 19.30 og 22.30 er jeg totalt grønnsak. Da ligger jeg under et pledd og hutrer, fordi jeg ikke orker å gå ut og hente ved, og surfer uinteressert rundt på vg, adressa, nrk osv, men leser bare overskriftene. Mens øynene sveiper tomt over dårlige clickbaits, angster hjernen over de sinte purringene som ligger i en uryddig haug på spisebordet, og hjertet bokser seg selv manisk i magen over at personen jeg elsker nest mest i hele verden er syk.

Når jeg vaser meg ut av pleddkokongen litt før elleve, kjenner jeg brått på tiltakslyst, dog av det helt ubrukelige slaget. Da vil jeg stelle med planter, rydde i kjøkkenskap og bake den bollepakken som gikk ut på dato for et år siden, men takk og lov slår fornuften inn rundt 23.30 og får meg i seng rundt midnatt. Som jo er altfor seint for meg, men bedre enn kl. 2, ikke sant.

Vel i seng er det ny runde med hutring under pledd (mange) og tidobling av angst for manglende økonomisk sans, og en lammende, overveldende dundersorg. Og når jeg er trist, da blir jeg sint. Så da ligger jeg der i svarte natta og forbanner stort og smått, og blir lysvåken og vil stå opp og ta tak i livet mitt. Men det kan jeg jo ikke gjøre, jeg må sove, jeg skal på jobb. Dessuten vet jeg at om jeg står opp kommer jeg bare til å ende opp under et pledd et annet sted. Jeg er en dass.


Er for gammel til å bli fin på bilder lenger, så fant et teit fra januar 2013. Var dog like dårlig på livet da også. 

Sprudlende hilsen yours truly!

Fridag på årets første mandag

Hei! Hvordan var mandagen? Jeg synes sjelden mandager er noe stas, samme hvor mye jeg jobber med innstillingen min, MEN jeg har fri ca. annenhver mandag og at det kom på årets første sådan passet meg mykt og godt! Dessverre sov jeg helt til kl. 11 i stedet for å virvelvinde meg rundt i hus og fjøs, som jeg selvsagt hadde en rosenrød idé om da jeg la meg (kl. 02…), men det er jo rimelig deilig å slumresove en hel formiddag også! ;)

Da jeg omsider veltet meg ut av dyna og så hvor mye klokka var fikk jeg fart på meg, så noe ble da gjort. Og siden det var dagslys og jeg hadde på meg noe annet enn fjøs- eller jobbklær dokumenterte jeg det sammen med geiter og hester. Alt er vått og grått ute, men jeg får en (forrædersk) vårfølelse av det, så jeg Iiker det litt. Bare litt.

Jula ble ryddet bort i gårkveld og geitene fikk tygge litt på treet i dag.

Virus synes bilder er no’ tull.


Tøffesensko ute,


tøffelhelt hjemme.

I morgen er det tilbake på jobb, som er på Hageland Åfjord om jeg ikke har opplyst om det, hvor vi har grønnplantebonanza om dagen, og jeg skal most definitely kjøpe meg noen nye venner!

Nå skal jeg gå ut i fjøset til mine krøllete venner og si god natt. God natt til deg også, venn.

Fred & Kjærlighet!

1. januar 2018

Hei og velkommen tilbake til enkel og meningsløs blogg!

Jeg har 115 kladder her på bloggen. Mest ræl, et par ganske hudløse tekster, og jaggu et innlegg som var laget for eksakt et år siden! Teksten var bare deppa blåblå, men denne kvalitetsvideoen av fjorårets første dag var jo litt koselig. Vennligst overhør den tonedøve nynningen når jeg er i fjøset…

I år er antallet sauer kraftig redusert, jeg har bare 35 dyr inkludert væren, men hestene og geitene har flyttet inn i stedet. Planen er at hønene skal inn dit også, det er enklest å ha alt på et sted når dagene er altfor korte!

Sammenlignet med fjoråret ble dette årets første dag tilbragt fullstendig i latskapens tegn, just som nesten alle juledagene, så i dag var det litt deilig å være tilbake på jobb og røre kroppen! Det var dog ikke like godt å stå opp grutidlig, så nå skal jeg prøve å komme meg i seng rundt 22! Nyttårsforsett: sove mer enn jeg gjorde de siste månedene av 2018.

Snork & smask!

Regjeringen som bryter samenes rettigheter

Godt og rettferdig nytt år ønskes dere, venner!

Det nye året har startet med forrykende vind og vær her på Harbak, meg jeg vil ikke si noe om været eller jula eller januar eller det kjedelige livet mitt på denne dagen. Selv om denne gamle bloggen er en ubetydelig arena og det er få som kommer til å lese det, så vil jeg si noe om det som alltid kretser i bakhodet mitt: Forbannelsen Fosen Vind.

De siste par årene har jeg fått meg noen nye helter. En av dem er Arvid Jåma. En tredels bit ut i desember kunne jeg frydefullt lese følgende ord, som han hadde skrevet på facebooksida Fosen for Folket:

Åerjel Fosen Sør-Fosen fikk i går kveld kl 21.00 den 10. des 18, beskjed fra CERD, FN’s Rasediskrimineringskomité, at de oppfordrer Norge til å direkte stoppe bygging av vindmøller på Storheia. Dette er en foreløpig beslutning. Vi ser på dette som en delseier i vår kamp at en tilslutt kan stoppe vindkraftutbyggingen på Storheia.

Samtidig skammet jeg meg over at jeg ærlig talt hadde gitt opp å prøve å si noe mer. Maskinene er jo forlengst i gang med å ete seg opp mot Harbaksfjellet også nå, som er det fjerde og siste uerstattelige naturområdet i rekken i Fosen Vind-forbannelsens kvelertak på Fosenalpene. Heldigvis har aldri Arvid Jåma, Kjell Derås, Maja Kristine Jåma med flere ikke gitt opp! Jeg beundrer dere!

I min naivitet trodde jeg virkelig at den norske regjeringen ville høre på FN og beordre stans på Storheia til saken er avklart i CERD, men neida! På solsnudagen kunngjorde staten Norge at de ignorerer en anmodning fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering! Det er så hårreisende som det kan få blitt og det setter oss i bås med stater som Erna og co slett ikke ønsker å sammenlignes med, vanligvis i alle fall… Dollartegnene i øynene deres har gjort Norges øverste ledere blinde for eget urfolks rettigheter og de nekter å akseptere hvilket kolossalt feilskjær de har gått seg på.

Det kan se ut som at dagens regjering skal bli husket som en regjering som brøt samenes rettigheter. Flere ganger. Heia Norge!


Arvid Jåma med ryggen mot en av mange maskiner på Storheia 28. oktober 2018. Foto: Line Harbak

Hvem skal ha retten til forvaltningen av Storheia? Naturmenneske og kulturbærer eller maskiner og blodpenger?

Dette er ikke over! Og mens vi venter på neste nytt kan du lese denne kronikken!

Desembersvusj

Hei. Årets nest siste kveld tilbringes i joggis og tøfler, (som forsåvidt de aller fleste kvelder året gjennom, hehe) med magen bulende full av alt kjeften har kommet over av spiselige søtaker i skap og skuffer, og hodet tilsvarende fullt av falske forhåpninger om hvor sunn og fit jeg skal bli så snart vi bikker 2019! Jada.

Desember har gått fortfortfort, forsåvidt også just som alle de andre månedene i år. Svusj! Minus januar. Den var ekstra drøy, selv til januar å være. Er på mange måter fornøyd med å ha kommet til års ende med hodet noenlunde over vannet, det har holdt hardt i mange beksvarte stunder. Nå er jeg glad for et nytt år, selv om det heller ikke kommer til å bli et enkelt ett, for mamma er alvorlig syk og det tynger meg tidvis mer enn jeg fikser. Samtidig er det jo selvsagt også et par-tre-fir faktorer i dette jordelivet mitt som forgyller dager bedre enn selveste vårsola! Og den er det ikke lenge til kommer tilbake! Solsnu var jo nettopp, og 9. februar kan vi feire Solslikk – det er (ca.) den dagen sola slikker på husveggen min igjen etter en uendelighet i skyggen! Juba!

Jula startet med oppkast for min del, og det har kun blitt ett eneste ribbemåltid (buhu!) og altfor mange sofatimer, men ellers har den stort sett vært fredelig og fin. At Norge driter i FNs rasediskrimineringskomités anmodning om å stanse anleggsarbeidet på Storheia mens sørsamene på Fosen sin sak behandles hos FN gjør meg derimot alt annet enn fredelig og fin! Det. Er. Ikke. Mulig!?

Nå utløste jeg faktisk brannalarmen med all røyken som kontant røyk ut av både ører og nesebor her, så akkurat dét skal jeg skrive et eget lite innlegg om. Ikke at det hjelper det spøtt, men det kan fanden ikke forbigås i stillhet, selv om det er på verdens dødeste blogg.

Vi høres snarlig igjen, enten i morgen eller neste år!

Takk til dere som fremdeles er innom her – jeg aner ikke hvem dere er, men det er sprøtt trivelig. Og litt bekymringsverdig? Neida! I love you! Natta!

Fred & Kjærlighet!

Funkyfarm?

Hei, jeg er Line, funkyfarm er bloggen. Jeg bor på en bitteliten gård på et bittelite sted, men dagrømmer meg ofte avgårde til pulserende byer med inspirerende streetstyle, derav en blogg. En slags link mellom livet på landet og passion for fashion. Fjell, hav, solnedganger, skinnjakker, sneakers, annerledeshet, hester, blomster, potetmos, ensomhet – det er sånt som jeg liker. Funkyfarm er mitt fristed. Jeg poster uregelmessig og usammenhengende, men etter 10 år klarer jeg ikke helt å slutte heller.

Velkommen!

Kontakt meg på:
lharbak@gmail.com

Finn meg på Facebook:
Edmundgården 
Funkyfarm

Copied!