Naturlig skitfint

070716_lineharbak _@adamogevarverftet5

For snart to uker siden var jeg på et etterlengtet besøk hos Adam og Eva Verftet, hvor jeg ikke har vært siden… (kunstpause) desember!? Så man kan trygt si det var på høy tid samt fortjent! ;)

070716_lineharbak _@adamogevarverftet1

Ja, på høy, høy tid! Denne gangen var Mari frisøren min, og vi ble enige om å klippe vekk alt det tynne, oppklipte tjafset nederst og jevne ut ettervekst og hele tristessen med veldig naturlige striper.

070716_lineharbak _adamevaverftet1070716_lineharbak _@adamogevarverftet2

…meeen helt naturlig kunne vi jo ikke la det bli, så Mari slengte oppi litt digg tyggisfarge også, som vaskes ut etterhvert.

070716_lineharbak _@adamogevarverftet3

Et voilà! Naturlig skitfint! Der ser dere Mari også. Jeg skal tilbake i stolen hennes allerede til Pstereo-helga, nå skal det banne meg ikke gå over et halvt år til neste gang fåsds! :)

070716_lineharbak_adamevahår

Jeg ble så innmari fornøyd!

070716_LINEHARBAK_adamogeva_førpgetter

Fra nitriste pistrefjoner til naturlig og sunt with a touch of pink!

070716_lineharbak _ootd1 070716_lineharbak _ootd3

Sabla happy med jeansen (Bodycon Marrakesh) fra MiH også. Jeg er inne i en periode hvor jeg gjerne bruker benklær uten hull på knærne!? Verden står sannsynligvis ikke til påske, så det er bare å nyte livet mens dere kan, folks!

070716_lineharbak _ootd2

Lørdsgskveld på Harbaksfjellet

090716_lineharbak_harbaksfjellet05

Forrige helg hadde jeg en perrrfekt lørdsgsstund i eget selskap – jeg tok turen opp på Harbaksfjellet for å se solnedgangen!

090716_lineharbak_harbaksfjellet19

Jeg løp reksteren fra gården og bort til Geitaræva, som er den kløfta dere (ikke) ser på bildet over. Jeg liker å kravle opp eggen framfor inni kløfta, og selv om den ser ganske slak ut, får den i gang blodpumpa mi for å si det sånn. Noen steder er det også litt utfordrende å komme seg fram/opp, så man får litt deilig adrenalin på kjøpet – hvilket sannsynligvis er grunnen til at jeg ikke døde av kondismangel…

090716_lineharbak_harbaksfjellet02 090716_lineharbak_harbaksfjellet01

Her må man gjennom (spindelvev) for å komme seg videre.

1-090716_lineharbak_harbaksfjellet03

Der er den flotte Harbakshula og litt nedenfor bor vi.

090716_lineharbak_harbaksfjellet14

Harbak, med Stokkøya i bakgrunnen.

090716_lineharbak_harbaksfjellet04 090716_lineharbak_harbaksfjellet06090716_lineharbak_harbaksfjellet10

Tenk, snart er hele dette lille, spesielle fjellplatået fullstendig rasert av milevis med veier, slik at det kan settes opp vindturbiner. Vindturbiner som ikke kommer til å produsere nok til at det kan forsvares å fullstendig radere fantastiske naturområder for evig tid. (Jeg tenker selvsagt på de andre berørte områdene også.) Naturens unike egenverdi er ikke tatt med i en eneste kalkyle. Forbannet være Åfjord kommune og alle dens innbyggere som foretrekker å gå med hodet i eget rektum mens de nynner

«svømmebasseng, svømmebasseng, nyyy veiiii, trallalallaleiii
lokal natur er tull, korttidsperspektiv er gull,
svømmebasseng, svømmebasseng, nyyy veiiii, trallalallaleiii
fauna fins på teve, flora kan ingen kreve,
svømmebasseng, svømmebasseng, nyyy veiiii, trallalallaleiii
grunneiere blir rike, på overgrep uten like,
meeeeen, hei hei hei, vi lukker øyneneeeee og synger
svømmebasseng, svømmebasseng, nyyy veiiii, trallalallaleiii
vi tenker bare på oss selv, bare på oss selv, bare på oss seeeeelv,
svømmebasseng, svømmebasseng, nyyy veiiii, trallalallaleiii»

Vel, vi får nyte friheten mens den ennå ligger der oppe og så, ja så vet jeg ikke. Kanskje jeg flytter. Harbak vil være ødelagt.

090716_lineharbak_harbaksfjellet07

Tilbake til lørdagskvelden, da jeg var en smule blidere, og ble rent euforisk da jeg ble møtt av kveldssola da jeg svuppet opp den siste biten.

090716_lineharbak_harbaksfjellet09

Sola forsvant i skyene (og batteriet sa takk for seg omtrent samtidig), men jeg nøt utsikten og roen i fulle drag, og var deilig tom i hodet. Så løp jeg ned Kjerringdalsranten på stive bein, men med lette lunger og var glad da jeg kom hjem. Så glad at jeg fikk ut finger’n og laget limonade av svarthyllblomster fra hagen! Bam! Den ladningen er forlengst drukket opp, men jeg har en ny batch stående i kjøleskapet, som jeg tipper er drikkbar i morgen! Nam!

Nå skal jeg ta med meg singersongwritertalentet mitt til sengs og kvele det med en pute. Jeg lover. Etterpå skal jeg sove godt. Det håper jeg du også gjør. Til og med selv om du har hodet i rompa.

Fred.

Att fram

130716_lineharbak_attfram2

Samme hva jeg sier og gjør så føles det feil. Og å si dét føles jaffal feil, for jeg bryr meg ikke om meg selv akkurat nå, men så blir alt jeg sier og gjør et eller annet egoistisk rart noe. Når jeg for eksempel skal fortelle at et svært spesielt menneske er borte, så klarer jeg å krote det til at det handler om hvorvidt jeg gråter eller ikke. Huff. Det var ikke det som var tanken. Og se nå, nå ranter jeg on om meg selv igjen. Hvor teit og dårlig jeg er, men sniker med «se så kult at jeg hadde smykket brakfram da»- bilder. For det er litt kult og dette er jo bare en vissen blogg. JaNei. Bah. Haha, se, nå sutrer jeg igjen!? Vel, tro det eller ei, jeg er ikke ute etter sympati. I. Det. Hele. Tatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alle hjertene på facebook, jeg. Har et trøblete forhold til hjerter. Hjerter. Lettvint, kanskje, men finfint når man ikke finner ord. Kan si så mye mer enn ord, også. Denne teksten for eksempel, den kunne jo kanskje med fordel vært erstattet med et ♥? Men altså, jeg snakker ikke, ergo må jeg skrible. Noen ganger i en bok, noen ganger her. Fullstendig blottet for agenda, bare, ja, nei, bare – ja. Nei.
Som ‘em sier på teven; «I’m in a weird place right now.»

130716_lineharbak_attfram1

Pop Up Shop i Bedehuset

030716_lineharbak_bedehuset1

I sommer er det Pop Up Shop i bedehuset på Harbak, hver lørdag og søndag fra kl. 12 til 17!

030716_lineharbak_bedehuset2

Masse fine og kule klær, smykker, vesker og stæsj!

030716_lineharbak_bedehuset3

Du kan betale cash, med kort eller med vipps!

030716_lineharbak_bedehuset4

Bedehuset, som strengt tatt nå er et grendehus, ligger ved starten på stien til Harbakshula.

030716_lineharbak_bedehuset5

I tillegg til saker som kan gjøre garderoben din mer unik kan du også drikke kaffe og spise kake eller d ø d s g o d vaffel! Det har blitt fast sommersøndagstakst her i huset.

_lineharbak_bedehuset

Utenfor er det benker, berg og gress du kan sitte på, om du vil.

030716_lineharbak_bedehuset7

Norma driver sjappa med stø hånd og stort smil!

030716_lineharbak_bedehuset8

Kunsten å gråte

I går gikk min Bestefar bort. Han var en stor mann. Vis, våken, varm og kul.

Det er ingen fasit på sorg, jeg vet, men det kjennes likevel «feil» å ikke gråte. Tårer er forløsende, men det er akk så smertefullt å slippe dem fri. Jeg tar som regel fram et ulogisk og forknytt sinne og overkjører milde tårer som ymter frampå, og om jeg likevel må gråte gjør jeg det helst alene. I hele går holdt jeg meg helt øverst i følelsesregisteret, der jeg altfor ofte er, fordi det er vondt å gå dypere.

Bestefar var svært glad i poesi, det er hans «skyld» at jeg begynte å like dikt i slutten av tenårene. Derfor var det veldig passende at tårene mine plutselig rant stille nedover kinnene mine i går kveld, da jeg leste dette diktet som en gylden person hadde postet til minne om han:

Kunsten å eldes ❤️

Jeg ser iblant en gammel herre
som ynder talens tidsfordriv.
En kveld forgylte han vår stue
med blid erindring om sitt liv.
Og minnet ringlet som en bjelle
og fylte rommet helt en stund:
Når gamle herrer kan fortelle,
bør alle andre holde munn!

Det strømmet fritt og con amore;
nu var han i sitt hjerter-ess!
Jeg tenkte: du er grå i håret,
men inni er du grønn som gress!
Den grunnsolide, klippesterke
og elskelige dårskap som
er menskeslektens adelsmerke,
var dét han særlig talte om…

Og stemmens unggutt- naive
forundring steg når han i fleng
berettet anekdoten: livet
som avgjort har et godt poeng!
Han karikerte, tegnet, malte
så ondskapsmuntert hjertensgodt
mens et sibylle-smil fortalte
at alt var tilgitt og forstått.

Jeg tenkte: Du har elsket meget,
og like meget har du ledd!
Hva var ditt liv? Det var ditt eget.
for deg er ingen skade skjedd
ved det å eldes. År som synker
og blir til ringer i et tre,
har lagt en ring av latterrynker
rundt munnen som du smiler med!

Jeg så: Den kunst å eldes riktig
består i at man langsomt lar
sitt vesen helt bli gjennomsiktig
for lyset fra det liv som var.
Hver speilrefleks av drøm og handling
og alt de åpne sanser fikk,
skal gjennomgå en sen forvandling
til indre hørsel, indre blikk.

Å møte deg er som å hvile
ved bredden av et vann, hvor all
den vise aftensol får smile
som brutte stråler i krystall.
Du lattermilde! Det skal være
mitt gode håp for jorden nu:
at dens beboere må lære
den kunst å eldes slik som du!

(Fritt etter) André Bjerke

Alex på Bjørnør

110716_lineharbak _bjørnør_alex4

Tok en timeout sammen med Pierre Lemaitre på Bjørnør i går. Rådigg ostesmørbrød først, så et par kappusjinås og makroner.

110716_lineharbak _bjørnør_alex2 110716_lineharbak _bjørnør_alex3 110716_lineharbak _bjørnør_alex5

Boka (Alex) kjøpte jeg på Ark i Nordre (Trondheim) i forrige uke etter anbefaling fra en veldig hyggelig dame som jobbet der. Sabla bra bok, men den hjalp ikke akkurat på svartstemningen for å si det sånn. Huff. Men poenget er at jeg flere ganger har kjøpt bok der etter anbefaling fra ansatte og det har vært blink hver gang. Bra folk, bra bok.

110716_lineharbak _bjørnør_alex1

Ha en god dag.

Kjip trapp

110716_lineharbak _påtrappa2

Tenkte å skrive et eller annet om at jeg liker litt cornystygge elementer i et antrekk, sånn som sokkene mine her. Vel, nå har jeg skrevet det.

110716_lineharbak _påtrappa6
110716_lineharbak _påtrappa3

Det er viktig at sokkene ikke strammer. Hater sokker som strammer. Hater generelt alt som strammer.

110716_lineharbak _påtrappa5

Strekkmetall. Enda kjipere enn stramme sokker. Vondt å sitte og drikke morgenteen på og farlig for hundeklør. Liker ikke strekkmetall. Synes litt synd på sauer som må oppholde seg på hardt, trekkfullt strekkmetall store deler av året. For ikke å snakke om lammene som deiser ut i verden på et slik underlag. Joda, finnes verre ting å ta tak i, for aaall del, bare skriver det som streifer forbi skallen.

110716_lineharbak _påtrappa4
110716_lineharbak _påtrappa7

Er veldig fornøyd med hageområdet rundt trappa… (Det skal bli platting her på sikt, så jeg har bare spadd opp det som var her og lukker øynene når jeg går forbi. Hvilket jeg gjør søttielleve ganger om dagen. Hender seg jeg snubler i trappa fåsds.)

110716_lineharbak _påtrappa8

Egentlig bryr jeg meg ikke om sokkene eller trappa. Egentlig er jeg full av gråblå følelser. Føler meg som en dårlig person. Dårlig datter, dårlig barnebarn, dårlig kjæreste og dårlig venn. Er dårlig på relasjoner. Funker best solo. Men det er jo ikke sant, det heller. Funker ikke, bare. Funk. Farm. Fuck. F. Fysjom. Ferdig. Fred? Kjærlighet?

Noen jeg er glad i er syk og jeg takler det dårlig. Det er vel det som låste opp et av svartrommene mine i kveld.

Heldigvis har jeg en ganske bra Medisin. Skal krype inntil han nå. Å være mor er jeg heldigvis ikke så dårlig på. ♥

110716_lineharbak _påtrappa1