Error: Access Token is not valid or has expired. Feed will not update.
This error message is only visible to WordPress admins

There's an issue with the Instagram Access Token that you are using. Please obtain a new Access Token on the plugin's Settings page.
If you continue to have an issue with your Access Token then please see this FAQ for more information.

Skriv tittel her

Ja, “Skriv tittel her” står det øverst. Jeg har skrevet en tittel og laget et innlegg 2870 ganger (og minst dobbelt så mange på den gamle bloggen, men den slettet jeg i et svart øyeblikk i fjor). Av de 2870 eksisterende innleggene er riktignok 114 kladder og hele 715 nå lagret som “private”, men jeg har da klart å skrive en tittel før. Nå klarer jeg ikke det lenger. Nådestøtet kom i fjor en gang, men det kan ta tid å la noe man har vært glad i dø.

Nede for telling (aka en lille smule beruset) i ca. 2012.

Ja, nei, dette prosjektet er jo på de aller fleste vis over, men jeg får ikke heeelt til å bare legge det ned likevel. Selv om jeg har et mye bedre sted å skrive nå, så er det noe med dette rommet jeg en gang laget meg. Men altså, hva i alle ville verdens dager vil være meningen i legge ut noe så ingenting som dette innlegget, for eksempel? Og det er vel dét som har blitt hovedproblemet, at jeg tror at dette må ha en mening utover bla bla. Hvilket er veldig rart at jeg tenker, for jeg tenker jo ikke det. Bla bla er deilig. Og frivillig. For både skribler og leser.

Likevel skjønner jeg meg, for det er så mye viktig som heller burde vært formulert, men det har blitt så vanskelig. Vanskelig fordi det er viktig, og viktige saker krever tid og omhu, noe jeg ikke finner i posene under øynene mine rett før midnatt, i alle fall. Jeg finner jo ikke engang en dårlig overskrift til bla bla

Fremdeles på café

Så mange stygge sko. So far er de fineste skoene jeg har sett i dag ei veske. Med fargerike nagler og inkamønster. Ikke så veldig fine sko, med andre ord.

Det er et par ankelstøvletter borte ved vindusbordet som er oppe og nesten nikker, men det er kun på grunn av helheten i antrekket til vedkommende. Hun har en strikket, blå og boxy genser, svarte jeans og i ørene har hun et par kraftige sølvhoops, muligens Tom Wood, som blinker fram under en rufsete, blond bob. Og et par litt slitne, men fine, svarte ankelboots. Dog er det altså dama som er fin, ikke skoene. Hun har ganske enkelt (og ganske uoppnåelig) x-faktor.

Hun sitter ved vinduet mot gata, med sola i ryggen og har en helt magisk aura, som hun sannsynligvis er helt uvitende om. Eller, det er mulig hun har en anelse, for de to karene ved samme bord er tydelig bergtatte, begge to.

Hah, og der ble jeg glad det ikke er meg som har magisk aura – bergtatte karer er mest av alt slitsomme. Dessuten har jeg de fineste skoene av alle i hele caféen. Win!

På café

Hei bloggen. Jeg sitter på Dromedar i søndre gate. Har bælmet en dobbel cappuccino og smulet en hel croissant i skjerfet, fanget og sannsynligvis i både hår og tenner. Nam. Ved siden av meg sitter en far og snakker høyt om sin egen verdi. Bokstavelig talt. Datteren hans snakker ned sin egen. Hun er ung og har god tid, sier hun. Heldiggris, tenker jeg. Jeg skal til tannlegen og få krone. 6-7-8000 kr vil den koste meg. Synd den krona skal inn og bak i kjeften. Til den prisen skulle jeg gjerne hatt den på hodet. Aller helst ville jeg brukt de pengene på lysegule Acne-sneakers og en enorm botox-sprøyte i canyonen i panna mi. Dessverre er nok den så dyp at ingen b-sprøyte er stor nok. Så, to par sneakers, da. Og en bh. Da er jeg fornøyd. Egentlig har jeg god tid, jeg også. Prøver i alle fall å innbille meg selv det. Tid til en cappuccino til, i det minste. Ok.

Vanlig unik

Jeg er ikke spesiell. Joda, jeg er spesiell som f. Akkurat som du. Vi er alle helt spesielle, men helt jvla vanlige. Det er ikke synd på meg, jeg hadde bare behov for å slippe ut noen ord, og jeg er ikke så god til, eller glad i, å snakke, men liker denne bittelille kanalen her. Liker best å bare skrive blabla, uten å tenke, da er ofte flyten best og det er ofte da ordene treffer best. Dessverre føler jeg meg litt kneblet, og generelt uinspirert, for ikke å snakke om at jeg føler på at jeg burde skrive om noe viktig (les: industrianlegg i uberørt natur) hvis jeg først skal skrive, men jeg har så lite energi og omløp i skallen at jeg ikke får det til. Shame shame shame. Og det er jo av disse grunnene, samt hverdagstralten og livets meningsløse råskap, at bloggen dør sakte, men sikkert. Nuvel, ikke i kveld. I kveld blir det litt blabla og jaja.

Oh my my, tenk at januar straxxx er færddi’! Jeg tror aldri i hele mitt liv at jeg har likt januar. Bortsett fra lyset. Januarlyset er rimelig pent. For ikke å snakke om at det er vidunderlig at dagene blir lysere! Halleluja! Bortsett fra det, så er det bare kaldt og dritt og aldri over – dét er i alle fall januarfølelsen min, men i morgen er siste dagen! My my hey hey!

What else is new and not so blue? Vel, på mandag var jeg på første time på hiphop-kurset jeg har meldt meg på! Kulturskolen har fått hit en vilt flink danser fra storbyen og jeg har fått med meg en haug damer på moroa! Jeg elsker å danse, men jeg finnes ikke raffinert eller flink, er bare glad og fri når jeg danser! Hiphop er muligens så langt fra min dansestil som det kommer, og jeg følte meg stort sett som en komplett ubrukelig idiot, men det var likevel gøy og jeg gleder meg til neste gang! (Det er ikke for seint å hive seg med, forresten!)


Undertegnede danser etellerannet på Pstereo 2011.

Noe som også er nytt og ikke så blått, men veldig grønt, er min nye interesse for grønne planter! Tidligere har jeg bare vært interessert i hage og tenkt at inneplanter er unødvendig, men nå… Nå jobber jeg på et gartneri og er som et barn i en godtebutikk. De siste månedene har jeg gått fra å ha 5 inneplanter til minst 30! (Jeg skal telle en dag!) Jeg blir SÅ glad av planter, og jeg kommer garantert til å kjøpe meg altfor mange til! Og vet du hva? Planteinteressen har på no time utkonkurrert klesinteressen!? Dette kan ha litt med årstida samt nyhetens interesse å gjøre, jeg håper egentlig litt på det, for nå bor jeg i en ullgenser og alternerer mellom to jeans, men per nå er jeg såre fornøyd med å gå rundt med hodet fullt av planter jeg ønsker meg (Philodendron pink princess er øverst på lista, tror jeg), i stedet for stæsj fra Ganni, Livid, Meotine, Balenciaga, Acne osv.


Skulle jo ha kjøpt dette råsa ensamblet fra Ganni. Darn.

Har jeg nevnt at vi har fått oss to katter? Det har vi. Fra dyrebeskyttelsen. En kosete, en sky. Silas og Leo. Sjekk Instagram i ny og ne om du ble uutholdelig nysgjerrig. Det er forøvrig der du finner meg på mer eller mindre daglig basis –> lineharbak

Nå skal jeg ta meg med mitt forfalne legeme og senke det ned i vann, eller nei, det er for seint for bading, det får bli en rettoppogned i dusjen. Det er så enormt mye bedre å dusje om kvelden enn om morgenen! Om morgenen er det bare godt i de tre minuttene man har til rådighet, etterpå er jeg bare frossen og kantete til langt utpå dagen. Da bjudar jeg med letthet på stygg sveis pga soving med bløtt hår i stedet.

Ohoi, blabla I said og blabla det ble. Jajaja. Nei. Nå. Natt.

Fred og Kjærleik –

Dass

Jeg har tatt tiltaksløshet til et nytt nivå. Mellom 19.30 og 22.30 er jeg totalt grønnsak. Da ligger jeg under et pledd og hutrer, fordi jeg ikke orker å gå ut og hente ved, og surfer uinteressert rundt på vg, adressa, nrk osv, men leser bare overskriftene. Mens øynene sveiper tomt over dårlige clickbaits, angster hjernen over de sinte purringene som ligger i en uryddig haug på spisebordet, og hjertet bokser seg selv manisk i magen over at personen jeg elsker nest mest i hele verden er syk.

Når jeg vaser meg ut av pleddkokongen litt før elleve, kjenner jeg brått på tiltakslyst, dog av det helt ubrukelige slaget. Da vil jeg stelle med planter, rydde i kjøkkenskap og bake den bollepakken som gikk ut på dato for et år siden, men takk og lov slår fornuften inn rundt 23.30 og får meg i seng rundt midnatt. Som jo er altfor seint for meg, men bedre enn kl. 2, ikke sant.

Vel i seng er det ny runde med hutring under pledd (mange) og tidobling av angst for manglende økonomisk sans, og en lammende, overveldende dundersorg. Og når jeg er trist, da blir jeg sint. Så da ligger jeg der i svarte natta og forbanner stort og smått, og blir lysvåken og vil stå opp og ta tak i livet mitt. Men det kan jeg jo ikke gjøre, jeg må sove, jeg skal på jobb. Dessuten vet jeg at om jeg står opp kommer jeg bare til å ende opp under et pledd et annet sted. Jeg er en dass.


Er for gammel til å bli fin på bilder lenger, så fant et teit fra januar 2013. Var dog like dårlig på livet da også. 

Sprudlende hilsen yours truly!

Fridag på årets første mandag

Hei! Hvordan var mandagen? Jeg synes sjelden mandager er noe stas, samme hvor mye jeg jobber med innstillingen min, MEN jeg har fri ca. annenhver mandag og at det kom på årets første sådan passet meg mykt og godt! Dessverre sov jeg helt til kl. 11 i stedet for å virvelvinde meg rundt i hus og fjøs, som jeg selvsagt hadde en rosenrød idé om da jeg la meg (kl. 02…), men det er jo rimelig deilig å slumresove en hel formiddag også! ;)

Da jeg omsider veltet meg ut av dyna og så hvor mye klokka var fikk jeg fart på meg, så noe ble da gjort. Og siden det var dagslys og jeg hadde på meg noe annet enn fjøs- eller jobbklær dokumenterte jeg det sammen med geiter og hester. Alt er vått og grått ute, men jeg får en (forrædersk) vårfølelse av det, så jeg Iiker det litt. Bare litt.

Jula ble ryddet bort i gårkveld og geitene fikk tygge litt på treet i dag.

Virus synes bilder er no’ tull.


Tøffesensko ute,


tøffelhelt hjemme.

I morgen er det tilbake på jobb, som er på Hageland Åfjord om jeg ikke har opplyst om det, hvor vi har grønnplantebonanza om dagen, og jeg skal most definitely kjøpe meg noen nye venner!

Nå skal jeg gå ut i fjøset til mine krøllete venner og si god natt. God natt til deg også, venn.

Fred & Kjærlighet!

Funkyfarm?

Hei, jeg er Line, funkyfarm er bloggen. Jeg bor på en bitteliten gård på et bittelite sted, men dagrømmer meg ofte avgårde til pulserende byer med inspirerende streetstyle, derav en blogg. En slags link mellom livet på landet og passion for fashion. Fjell, hav, solnedganger, skinnjakker, sneakers, annerledeshet, hester, blomster, potetmos, ensomhet – det er sånt som jeg liker. Funkyfarm er mitt fristed. Jeg poster uregelmessig og usammenhengende, men etter 10 år klarer jeg ikke helt å slutte heller.

Velkommen!

Kontakt meg på:
lharbak@gmail.com

Finn meg på Facebook:
Edmundgården 
Funkyfarm

Copied!