Nå er disse tre blitt store og sterke, og er på vei til slakteriet. Min lille verden blir litt fucked up når jeg har så nært forhold til dyrene…

Skal man drive med kjøttproduksjon, uansett art, kan man ikke ha et individforhold til dyrene, man må se på de som en flokk. Tror jeg. Bortsett fra at det er umulig for meg. I tillegg til at jeg synes at man absolutt bør se hvert enkelt individ. Alle individer, både de med og uten tale, har en egenverdi! Og et eget liv, som skal være best mulig.

Jeg er så ikke skapt for å være bonde…

Min trøst er at de har hatt et strålende godt liv. Det er bare så trist at de må på den helsikes transportetappen. Jeg ønsker meg mobilslakteri.

Fred & Kjærlighet!

Copied!