Om bare et par drøye uker skal jeg besøke en kompis som bor i Meløy, og i samme slengen får jeg med meg en DDB-konsert! Det ligger an til en festlig helg! Men sjekk hva slags rigid forbud som står på billetten, haha:
Vel, da vet jeg hva jeg ikke skal ha på meg, det er da alltid noe.
Det er fremdeles ledige billetter til denne konserten, (de andre tre er utsolgt!) så bli gjerne med nordover, jeg tør garantere en bra konsert og fest!
Fred & Kjærlighet!
På luftetur i dag fant jeg en død vær. Den skallen skal jeg hente hjem.
Føler meg stygg og feit om dagen, og kombinert med kulde både inne og ute blir det lite action og inspirasjon på antrekksfronten. Det går stort sett i slaskete ull og nuppete fleece… Men jeg har i det minste en ganske stabil, liten fest på håndleddene, det er da noe!
Nei, jeg er ikke i rotløs, snarere tvert i mot. Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke var så knyttet til dette stedet. Kunne tenkt meg å være nomade. Adresseløs. Ha alt jeg trenger med meg. Hva skal jeg med tusen ting og en uidentifiserbar nisse på toppen av lasset?
Fred & Kjærlighet, Fred & Kjærlighet. Det er bare å klamre seg til mantraet! 
I dag våknet jeg av ringeklokka, det var Pappa som ville gi meg en bukett med roser. #finstartpådagen
Ringen jeg fikk av meg er i oksidert sølv, kommer fra Maria Black og er kjøpt på Shine.
I dag har Perle vært hos dyrlegen og blitt sterilisert. Det skulle ha vært gjort for lenge siden, men jeg ville vente til tilliten vi har bygd opp var sterk nok, hun er jo en spesiell liten sjel. Nå er det iallefall gjort, og godt er det!
Ikke særlig høy i hatten inne i buret. I begynnelsen av bilturen mjauet hun en del, men så roet hun seg og lå stille i over en time, til vi kom fram.
Inne på Fosen Dyreklinikk.
Vel hjemme igjen, foran ovnen, fremdeles godt neddopet.
«Hva skjer ‘a?» lurte Diana.
Her har hun kommet seg sjanglende på beina, tisset på gulvet, spist litt og krøllet seg sammen med mammaen sin. Ikke i særlig slag, men bevisst, så jeg trenger ikke gå og sjekke henne hvert minutt som jeg har gjort i hele dag. Jeg vil henne så godt og var faktisk på gråten mens hun var på operasjonsbordet, ville helst ha vært med inn og fulgt med…
Min niese, mitt hjerte.
Historien om støvlettene fra Vanessa Bruno, som til slutt ble mine:
25. oktober 2010 prøvde jeg de på Shine for første gang, da kostet de ca. 5500 kr. 20. mars 2011 var de kommet på salg, til 1500 kr! 26. mai 2011 kostet de plutselig 2400 kr. Hver gang, inkludert flere ganger mellom de dokumenterte dagene, hadde jeg lyst til å kjøpe dem, men hadde ikke råd. Så, til slutt var de ikke lenger i butikken, og da jeg spurte om de var på lageret ble det ristet beklagende på hodet, og jeg tenkte «ja, ja».
Mensådavettu, 26. januar 2012, poppet jeg innom den lille butikken i Jomfrugata, og hva står og blunker til meg i andre etasje? Oh yes, de selvsamme støvlettene fra Vanessa Bruno! Og ikke bare står de der og blunker, de er i tillegg nedsatt til 450 kr! Fra opprinnelig 5500! Haha!
Selvsagt dro jeg kortet og nå er de mine.
Liker så godt fargene (bildene gjengir de dog ikke helt korrekt, men you get the picture) og elsker vidden i skaftet! Sløyfa kan knyttes både foran og bak, eller tas av. De er ganske bratte og ikke spesielt lette å gå i, men help me God, jeg skal bruke dem likevel!
Konklusjonen blir at kjærlighet ved første blikk eksisterer, samt varer, og at det som det er meningen skal skje vil skje! 
Iallefall når det kommer til fottøy, når jeg tenker meg om var det var jo faktisk noe lignende med mine beloved Acne Track også! Hm. Tror jeg har hell i sko, uhell i kjærlighet, men akkurat nå er det helt greit.
Peace & all kinds of Love!
PS. Noe helt annet; er det noen som føler seg kallet til å friske opp bruken av de/dem for meg? Samt andre åpenbare skrivefeil jeg sikkert stadig gjentar.. Plis?
Halloi, her er noen bilder fra uka i Trondheim; jeg bodde midtmidt i byen, brukte samme bukse som jeg har brukt siden før jul, spiste på indisk restaurant, drakk flere cappucinoer fra Dromedar, åt vaffel på kurs, kjøpte meg en ring for 10 kr, vandret i en fin evighet på en bokhandel og fikk hjemmelaget burger av husverten. Blant annet.
Det var selvsagt ikke alt, jeg åt ikke bare vaffel på kurs, men stor digg lunsj og masse kaffe hver dag (generelt mye mat den uka ser jeg..!), i tillegg til at jeg var ivrig deltaker både på teori og praksis. Jeg oppdaget at det var gøy å lære noe igjen, nesten så jeg fikk lyst til å gjøre ferdig den mastergraden min… Jeg var på Sats to ganger, og selv om jeg synes senteret var litt shabby i forhold til de jeg gikk på i Oslo, var timene veldig bra! Tirsdag var jeg på konsert med Pete Molinari, noe som var fint til å begynne med, men litt kjedelig i lengden. (En tanke; kan det stemme, på generell basis altså, at veldig fint fort kan bli veldig kjedelig? Jeg blir fort lei av det som bare er fint, være seg musikk, klær, menn, osv. Det må være et eller annet som røsker i sansene for at interessen skal holde seg. Enig?)
Tre dager på rad (!) ble det date med min kjære tante Tistel, som begunstiget Trøndelag med sitt nærvær, en deilig kvalitetsdate med beste-Randi ble det også, samt en kjapp, men veldig koselig kaffi med Ingvild. Tenkte liksom at jeg skulle rekke over en haug av fintfolk i løpet av uka, men tida gikk rrrrasende fort, dessverre. Det jeg rakk nesten hver dag, på vei hjem gjennom byen etter kurs, var turer innom bl.a. Lounge, H&M og Shine, i all hovedsak «bare prøve, ikke kjøpe», men noe småtteri ble med hjem…
«Ka så va i påsen???» lurer Tuna på! Kommer straks!