
Bildekilde: Streetfsn via Vanillascented.
I’m lovin’ it!

Bildekilde: Streetfsn via Vanillascented.
I’m lovin’ it!
Visst, damene ser prikkfrie ut, men tjommien på sparkesykkel er kulest!
Bildekilde: Streetfsn
Litt av gårsdagens antrekk. Fnis.
Efta! I dag sov jeg til kl. 14!! Himmelsk! Aberet er at dagen da forsvant i ekspressfart, klokka er allerede 19.30 og jeg har knapt våknet, kjennes det ut som. Jeg har tilbragt størstedelen av de våkne timene i fjøset, det ble nemlig to nye kopplam i dag, av mystisk årsak og hittil ukjent mor, men småttisene skal få et godt liv likevel de! Det er to små søstre av «rasen» Harbaksau (de ser ut som dette), funky navneforslag mottas.
Hele gårsdagens antrekk kommer, her er noen detaljer:

Smykke fra Gina Tricot.
Jeg har gledet meg til 18. mai og Ti liv lenge, men ikke mindre etter dagens nyhetsbrev, med blant annet trackliste:
1: Ti liv
2: God morgen Satan
3: Hybris
4: Pulver
5: Kald dag i helvete
6: Kort rødt skjørt
7: Synd for deg
8: Rennesteinsvalsen
9: Evig liv
10: Fred og kjærlighet
Ah, jeg sakser likegodt hele nyhetsbrevet, sikkert et par av dere som ikke får det:
Fredag 18. mai slipper Dumdum Boys sitt tiende album, treffende nok titulert Ti Liv. Det innholder ti låter som syder av lekenhet, spilleglede og vilje til å utfordre sitt eget uttrykk. Ti låter som hadde gjennomgått utallige timer i øvingslokalet og føltes ferdige og gjennomarrangert da innspillingen skulle ta til. Etter 18 år og seks plater med samme produsent følte Dumdum Boys at de ville ha godt av å trå utenfor allerede oppgåtte stier og bli utfordret på nye måter. I utgangspunktet hadde bandet tenkt å prøve flere forskjellige produsenter og muligens gi ut resultatet i flere bolker.
I september 2011 dro de til et studio i de svenske skoger og gjorde en session med en eldre herre fra Skottland, noe som var morsomt nok, men ikke altfor vellykket. Etter det bestemte bandet seg for å glemme dyre mikrofoner, miksepulter med tonnevis av historie og gamle båndspillere. I november rasket de sammen det de hadde liggende av utstyr og dro på fjellet med Bent Sæther (Motorpsycho) og etter fire dager og seks innspilte låter var det lett å bli enige om å gjøre ferdig hele albumet med ham ved roret.
Bent Sæther viste seg å være en idéell produsent, han har de fleste av de samme musikalske referansene som Dumdum Boys, og han liker å tøye de vante rammene for musikken. Fordi låtene satt så godt og var grundig innøvd ble det paradoksalt nok lettere å rive og slite i dem, og i noen tilfeller gi dem helt ny form, men med samme innhold. Det er lyden av et band som leker med musikken og har det gøy i studio, og det er lyden av et band som vet hva de holder på med sammen med en produsent som bobler over av inspirasjon.
Låtene er kanskje mer musikalsk varierte enn noensinne, men har likevel det til felles at de alle er idéer som er tatt helt ut, dvs. at en opprinnelig rockelåt med disco beat er blitt en ren discolåt (Pulver) og at et enkelt boogieriff utviklet seg til en tung boogie som er tatt så langt en boogie kan komme (Kald Dag I Helvete). Dumdum Boys har lekt seg med blåsere, damekor og, for første gang, strykere. Resultatet er en plate med vidt spenn og låter som garantert blir nye livefavoritter!
Fy fader, Dumdum-diskolåt? Grymt! Og 7. mai kommer Kort rødt skjørt for salg digitalt, gleder meg til å høre den igjen (ble spilt på konsertene i februar). Er dessuten en anelse spent på å høre track 10, den skal visst være stor!

Ah, barske menn som lager og spiller rock n’ roll, DET ER SÅ BRA DET!
Fred & Kjærlighet!
