Tillie,

Jak,

Jil.

Tillie er den frøkna hvis mor jeg nevnte at jeg ikke stolte på for for ca. ei uke siden. Dagen hun ble født fant jeg henne med en diger flenge i hodet, sannsynligvis forårsaket av moren, som lot henne die avogtil, men stanget henne vekk hele tiden, så hun skvatt rundt, stakkar liten. Hun gikk med moren noen dager, men jeg skjønte at Tillie aldri ville få henge med når de slippes ut, så da ble hun min, og hun har det mye bedre nå, jeg lover!

Jak & Jil er søsken, som rotet seg vekk fra mor etter at de ble født, slik at hun bare ville ha ett av tre lam. Prøvde å la de også gå i binge med moren en kjapp stund, men når mødrene ikke vil ha lammene er de nådeløse, så det var bare å fiske de opp og hente tåteflaska.

Jeg skulle jo ikke ha kopplam i år, men det er jo kul umulig å beordre avliving av sånne små! Dessuten er det forskjell på tre (krysser fingrene for at det ikke blir flere!) og 25, som det har vært de siste årene. Nydelig fine og herlige er de, bare vent til dere får se de på film.

Uskyldige er de også, uten fnugg av ondskap i seg. Det er godt å hvile sjelen ved å rusle rundt på gården, med tre små, hvite tasser i helene, når man møtes av et monster i alle andre kanaler. Ufattelig ondskap er, vel, nettopp ufattelig, og det tar pusten fra meg. Vi, som lever i virkeligheten, må holde hodet kaldt og hjertet varmt!

Fred & Kjærlighet! – det kan aldri bli for mye.