Work in progress. Samt en påminnelse om at utsikten min er passe grei…

I dag, som i går, holdt jeg på noen timer oppe på gården min, det er litt rart å være der når andre bor i huset, men samtidig helt greit. Så lenge jeg kan pusle litt med plantene mine iallefall. For det er det jeg har gjort i dag; spadd opp og satt ned ca. 30 av de i den flotte kassen Pappa smalt sammen for meg i går. (TAKK!) Nå er de trygge for fremmede plenklipperhender, samt at det er enklere for andre å klippe gresset, og kanskje litt tryggere for glupske sauemunner på vidvanke. Dessuten får de mye bedre kår enn i den steinete sandjorda de har stått i. Når jeg finner ut at jeg vil slå meg ned, hvor det nå blir, skal jeg kose meg med å spa de opp og plante de ut igjen. Vinn vinn rett og slett!

Fine, gode Argos var med.

Jeg måtte jo benytte anledningen til å hoppe litt fra steinen min!