040814_LineHarbak_sol&regn1
Dette gjorde jeg i lunsjpausen min i går. Åhåhå, som jeg elsker å styre dagen min selv. ;) As you can see hadde jeg penn og papir like ved, så jeg jobbet litt ute også faktisk. Liker å notere med penn og papir, jeg. Hashtag oldschool. Når gamle Argos kom og la seg ned måtte jeg dog legge bort penna (og be mamma ta et bilde).

040814_LineHarbak_sol&regn2
Litt senere løp jeg en deilig tur (ja, den var deiliiig, hadde så lette beiiin, serru) fra Lian til Harbak, mens himmelen skiftet til en ubeskrivelig nydelig og dyp gråblå farge. Har jeg sagt at jeg elsker naturen? Vel hjemme og på plass ved macen igjen ble slusene åpnet til max, og det blinket og smalt utenfor vinduet. Wonderful!

040814_LineHarbak_littlebirdie2
Denne nydlingen delte nok ikke min begeistring over været, men det ser ganske idyllisk ut, hm?

040814_LineHarbak_littlebirdie3
I går kveld fant nemlig tante Tistel denne dyvåte lille spurveungen på dørstokken sin og tok den med til meg. Den var nok fra en spurvemors andre kull i år, så liten og dunete som den var.

040814_LineHarbak_littlebirdie4
Den satte seg til rette på fingeren min og jeg varmet den med hånden min.

040814_LineHarbak_littlebirdie5
Ja, etterhvert tok jeg den faktisk med meg inn på kjøkkenet! Ok, det var kanskje ikke så lurt, men jeg hadde ingen god plan for denne lille skapningen og inne var det varmt, og fuglen var så rolig og ville slett ikke slippe fingeren min, så. Ja. Vi satt nå her og skrev litt og pludret litt. Jeg strøk den og holdt den til kinnet mitt og alt var så fint. Etter en halvtimes tid begynte den å bli tørr og så strakte den de små utrente vingene sine og fløy to små meter bort på gulvet… hvilket ikke hadde vært noen big deal om det ikke var for djevel-Diana som kom som et lyn (aldri sett henne så rask noen gang!) og kastet seg over den! Ånei! Hun strøk ut og under plattingen med den, og jeg skjønte at alt håp om en happy ending var ute. Alt skjedde med meg brølende og halsende etter (nei, det hjalp ikke..) og alt var over på fem sekunder. Bu-fucking-hu, altså! Stakkars, stakkars liten pippip. Dumme, dumme, elskede, grusomme katt.

Vel, det var kanskje bedre enn å bli tatt av Kato (dere husker vel Kato?), tante sin katt, om ikke annet? Eh.

Livet altså.

040814_LineHarbak_littlebirdie1
Jeg som trodde dette var starten på et livslangt vennskap lissom. Pippip skulle bli med til byen, bare spise økologiske smuler og selvdøde marker, og når jeg trippet rundt i byen skulle hen sitte pent dandert på hodet mitt og kvitre lykkelig. Sukk. #drømmensombrast

Copied!