210217_lineharbak_ootd1 210217_lineharbak_ootd2
Hallais. Jeg lever, sånn bortsatt fra at jeg er litt dævv for tida, da. Det er så mye som er trist, både i min lille verden og i vår store verden. Det svarte tygger på hjertet mitt. Det grå og det blå bruker råkostjern på pusterøret mitt.

Det hjelper litt at sola faktisk har slikket husveggen her oppunder fjellet de siste ti ettermiddagene, da er vi bokstavelig talt på vei ut av mørket. Det hjelper også å stå opp så tidlig at man rekker å komme til stallen før hestene har våknet, da får jeg lov til å ligge litt med hodet på skulderen til Virus. En ny jeans med sølvstripe på, kombinert med boots jeg trodde jeg hadde avskrevet som utdaterte, gjør meg også glad. Cappuccino på Bjørnør og hudpleie på Sigrids Velvære funket også. En klem av Mamma er vel den beste medisinen. Ja, og en barnehånd på kinnet mitt. Det er verdt alt.

210217_lineharbak_ootd3 210217_lineharbak_ootd4

Copied!