_lineharbak_virusrobin

Det var den første dagen i april, det var oppholdsvær OG vindstille, jeg hadde kastet lue OG jakke, sauene var ferdigstelt for kvelden, og jeg gikk som vanlig min krumryggede runde og spanet på løkblomstene som gleder mitt hjerte storligen for hver milimeter de bryter fram. Virus og Robin sto og fulgte med på meg fra jordet, og plutselig, helt ut av det vårlige blå, kjente jeg sterkt at det var på tide å teste om Virus kunne tenke seg å bære meg på ryggen sin igjen!

(For dere som ikke kjenner historien fikk jeg i november i fjor tilbake hesten som jeg fikk til konfirmasjonen min! Virus(!) heter han, og etter at han flyttet fra meg i ca. 99, har han bodd på Linesøya, og nesten hele den tida sammen med sjetlandsponnien Robin. Så det er et poeng at de er her sammen, de kjenner hverandre fra før og er veldig glade i hverandre! Virus er 27 år nå, og Robin 24, så de er her på gamlehjem og skal bare få gå på stas.)

020417_virusogrobin_lharbak2

SE. Jeg rir! På Virus! På vei til mammas kjøkkenvindu, akkurat som for 20 år siden! Nostalgiattak de luxe! ♥

020417_virusogrobin_lharbak4

I gamle dager pleide han nemlig alltid å gå hit, både med og uten rytter, og bite i vannbordet til noen kom i vinduet og ga han brød! Jeg er rimelig sikker på at han kjente seg igjen, da vi svingte inn i oppkjørselen begynte gamle mannen å trave i iver!

Skjermbilde 2017-04-02 kl. 23.23.13 Skjermbilde 2017-04-02 kl. 23.23.15
Ja, printscreen av en videosnutt… lavterskelblogg, remember? ;)

Mamma syntes også det var veldig koselig å se han igjen på denne måten! ♥

020417_virusogrobin_lharbak3020417_virusogrobin_lharbak1

Etterpå ruslet vi hjem igjen, til sammen tilbakela vi en strekning på ca. 800 meter, haha, men det synes jeg var langt nok med 60 kg på ryggen for den aldrende herremannen min. Jeg synes det er skikkelig trist at han er så gammel, og hver eneste gang jeg ikke ser han, eller enda verre, når han ligger rett ut og sover, tror jeg han har dødd. Puh, slitsomt for hjertet! Dog mest godt for hjertet å ha han her, og forhåpentligvis lever han i flere år framover. Robin er jo en ungfole i forhold og hun kunne nok gjerne tenkt seg en raskere og lengre tur, men hun var likevel en engel å ha med på si’. Ehrrm, og ja, jeg glemte hjelm. Jeg vet… Ikke gjør dette hjemme barn!

Hest er best, ingen protest! Den så jeg ikke komme for et halvår siden! Livet finner på fine ting i blant.

Nå skal jeg finne senga, jeg skal opp igjen om fem og en kvart time. I dag lammet nemlig den første sauen, så nå blir det tidligrunder framover! Gjesp/hurra.