Hege og Bitten 8. mai.

Det aller minste lammet i fjøset i vår, fikk navnet Bitten og mora fikk derav navnet Hege (Schøyen). Hun hadde to lam, men lite melk, så det andre lammet ble kopplam. Hege var også av de tynneste sauene, så hun og tre andre ble hentet tilbake på innmarksbeite da sommeren lot vente på seg i utmarka. Den firerbanden ble etterhvert ganske tamme, og med det ble lille Bitten også tillitsfull og tam.

Hege og Bitten 29. juli.

Etter at de ble sluppet i utmarka igjen holdt de seg mye bak gården likevel, noe som er synd med tanke på at der var det helt nedbeitet, men de kom tilbake hver gang jeg drev dem til frodigere områder… Det var dog bra de var så nærme den dagen jeg plutselig fant Hege liggende som dette!


Hun bendte hodet bakover, klarte ikke å reise seg og om jeg prøvde å røre henne “løp” hun med beina i lufta. Dyrlegen kom raskt på pletten og konstaterte hjernebarksår. Hun ble tatt inn og fikk noen digre sprøyter med antibiotika og b-vitamin (tiaminmangel er det som utløser sykdommen) og jeg ga henne sprøyter og tlc de påfølgende to dagene også.

Har de kommet for langt i sykdomsforløpet virker ikke behandlingen, men jeg oppdaget nok Hege omtrent med en gang hun ble dårlig, og allerede samme kvelden viste hun bedring! Jeg var litt usikker på synet hennes de første dagene, men det ser ut til at hun ble 100% frisk! Hurra!

Hege og Bitten (bakerst i gruppa) 2. august.

Hun ble syk 29. juli, men 2. august var hun med flokken da vi gikk dem nordover. De to går ofte bakerst og er noen skikkelige sinker :)

Spørsmålet nå er om jeg skal sende eller beholde Bitten? Kanskje du vil adoptere henne? ;)