Det er månedsvis siden jeg har oppdatert dere på hønene på gården, så her er noen glimt siden sist!


De 90 italienerne som flyttet inn på våren, benyttet seg aldri av vinduet som jeg åpnet til dem, men ville gjerne smette ut døra, og til slutt kapitulerte jeg og lot dem få viljen sin.


Det tok ikke lang tid før de innvaderte stallen vegg i vegg…


… og stua også ved et tilfelle.

Av den store gjengen er det nå bare to igjen, de andre er slaktet og servert. Hvita og hvitbe, som de overlevende heter, bodde lenge i fullkommen frihet i stallen, men når høsten kom måtte de flytte inn sammen med dvergkochinene.

Flinke Henrik Hane på bildet over ble bleik i kammen her før jul, og raskt så skral at han fikk slippe, men før den tid var han veldig flink til å passe på flokken sin.


Dvergdamene er veldig gode rugere, og i sommer ruget Berit og Sara i fellesskap ut fire nuuudelige kyllinger!


Begge to passet på alle fire og var veldig dyktige mødre. (Den tredje høna, Snefrid, hang bare sammen med Henrik og var ei ganske kjip og jagende tante i begynnelsen, men det gikk seg heldigvis til.)


Det tok noen uker før jeg kunne se at det var to høner og to haner!


De to lyse på bildet over er unghønene, som nå bidrar med utsøkte egg til heimen. De andre to er den ene moren og den ene broren. Den andre unghanen lå plutselig død like etter, så nå er det bare en hane i flokken igjen. Aberet er at han er sønn eller bror til litt for mange, så han må nok gå i gryta. Om ikke noen har lyst til å gi han et godt hjem? Eller bytte mot en annen hane?

Dvergkochin anbefales som hagehøns! De er rolige og stedbundne  – ergo ødelegger de ikke bed og stikker ikke avgårde til naboen som andre kre kan gjøre, noe man absolutt bør unngå. I tillegg er de veldig vakre og legger bedårende petite egg.

For å oppsummere har jeg akkurat nå 2 hvite italienere og 5 dvergkochin-høner samt en ditto hane. Klukk, klukk, kykkeliky og peace out.

Copied!