Robyn. Jeg har savnet deg! Nå går Missing U på repeat og jeg bare drømmer om å danse og gråte. Alt som er mørkt er greit når musikken er rett, og alt som ikke er greit kan ta seg en rosinbolle. (Rosiner er ekkelt.)

Robyn på Pstereo i 2010 (over) er nok en av mine deiligste konsertopplevelser. Å danse til, nei med, en suggerende Robyn i et vibrerende folkehav under varme augustnattskyer var, vel, magisk.

Jeg danser alt for lite! Vi danser alt for lite! Kan noen bli med på Strandbaren på lørdag og så kan vi spørre pent om de kan spille no’ Robyn i baren og så kan vi stå og nikkedanse med vinglassene våre? I en fin kjole og kule sko? Dansbar vino og kjole finfino kan vi kalle konseptet.

Jeg skrev dette på torsdagskvelden, men da jeg skulle legge det ut ville ikke internett være med, så da ble det ikke, og nå er det plutselig søndag formiddag… men kanskje en annen sensommerkveld, anyone?

Copied!