Hei. Årets nest siste kveld tilbringes i joggis og tøfler, (som forsåvidt de aller fleste kvelder året gjennom, hehe) med magen bulende full av alt kjeften har kommet over av spiselige søtaker i skap og skuffer, og hodet tilsvarende fullt av falske forhåpninger om hvor sunn og fit jeg skal bli så snart vi bikker 2019! Jada.

Desember har gått fortfortfort, forsåvidt også just som alle de andre månedene i år. Svusj! Minus januar. Den var ekstra drøy, selv til januar å være. Er på mange måter fornøyd med å ha kommet til års ende med hodet noenlunde over vannet, det har holdt hardt i mange beksvarte stunder. Nå er jeg glad for et nytt år, selv om det heller ikke kommer til å bli et enkelt ett, for mamma er alvorlig syk og det tynger meg tidvis mer enn jeg fikser. Samtidig er det jo selvsagt også et par-tre-fir faktorer i dette jordelivet mitt som forgyller dager bedre enn selveste vårsola! Og den er det ikke lenge til kommer tilbake! Solsnu var jo nettopp, og 9. februar kan vi feire Solslikk – det er (ca.) den dagen sola slikker på husveggen min igjen etter en uendelighet i skyggen! Juba!

Jula startet med oppkast for min del, og det har kun blitt ett eneste ribbemåltid (buhu!) og altfor mange sofatimer, men ellers har den stort sett vært fredelig og fin. At Norge driter i FNs rasediskrimineringskomités anmodning om å stanse anleggsarbeidet på Storheia mens sørsamene på Fosen sin sak behandles hos FN gjør meg derimot alt annet enn fredelig og fin! Det. Er. Ikke. Mulig!?

Nå utløste jeg faktisk brannalarmen med all røyken som kontant røyk ut av både ører og nesebor her, så akkurat dét skal jeg skrive et eget lite innlegg om. Ikke at det hjelper det spøtt, men det kan fanden ikke forbigås i stillhet, selv om det er på verdens dødeste blogg.

Vi høres snarlig igjen, enten i morgen eller neste år!

Takk til dere som fremdeles er innom her – jeg aner ikke hvem dere er, men det er sprøtt trivelig. Og litt bekymringsverdig? Neida! I love you! Natta!

Fred & Kjærlighet!

Copied!