Hei bloggen!

Jada, bare fire fjaskete måneder siden sist, fort gjort! Og her inne er det som forventet med sjøtti oppdateringer i kø og hundrevis av spam-kommentarer i innboks gitt. Jeg har vært travel med å være sløv og døv og sånt tøv, sjø.

Dagens comeback skyldes at jeg kom på at det er 16. juli, ergo 11 år siden første blogginnlegg på funkyfarm! Dessverre/heldigvis (you choose) er gamlebloggen slettet, så jeg kan ikke bevise det, men det sto noe om at jeg skulle bo ett år på Harbak og det året skulle tilbringes i lett jogg langs med havet, med fantastiske armparties på lankene og en kopp te i neven, mens jeg funderte på hvordan jeg skulle få Aslak Dørum til å falle for meg.

Tja, er vel alt jeg har å kommentere til alt det i retrospekt. Armparties var jeg god på, i det minste.

Jo, og dagens tilbakekomst skyldes også at jeg klarte å få ut langfingrene og skrive et lite innlegg til lokalavisa i forrige uke, men det tror jeg bør få et eget innlegg uten denne jabbete innledningen, samtidig ville jeg gjerne jabbe litt når jeg først var innom her også, så, ja, hei bloggen.

For jeg savner deg, bloggen min. I over ti år var du en liten pilar i livet mitt. Den ble dessverre sakte saget av, men det har jeg jo sutret over i de siste dårlige innleggene, så jeg skal prøve å bli ferdig med det nå. Det er en tid for alt. Antar jeg? Hvem vet, kanskje jeg en dag finner roen og jogger med tekopp og herr Dørum som armparty? Kanskje vindindustrien blir avkledd? Kanskje smågodt er ungdomskilden? Kanskje månen er en ost?

Norwegia håper jeg. Jeg har en veldig mild gane. Utover det aner jeg ikke hvem jeg er. Likevel vet jeg noe om hva jeg tror på, brenner for og mener, og jeg mener 100% at vindindustri i inngrepsfri natur er feil, og et lite leserinnlegg om nettopp dét kan du lese i neste innlegg.

Fred & Kjærlighet / Line

Copied!