Sommartider heiiiiyiijey. Gi meg to dager med litt sol og 20 grader, og jeg synes at hele sommeren er en drøm! Glemt er en måned med sideveis regn og ingen tosifrede temperaturer. (Nesten glemt, i alle fall, for jeg husker også de surkalde sommerdagene med fryd og lengsel når januar varer evig!)

I dag har vært en sommerdag med alt jeg trenger: våkne uten alarm, spasere rett ut av senga og ut på trappa for å sjekke temperaturen, klappe i hendene av 17 grader og lovnad om mer, drikke te og spise to brødskiver, ta en tur i fjæra, drikke kaffe og prate litt med hyggelige naboer, hilse på dyra, vasse og bygge demning i bekken, la kritthvite legger blende omgivelsene og kjøpe nystekte solskinnsboller på kaféen, dingle i hengestolen, ja, bare være.

Jeg trenger fint lite for å ha det fint bra.


Gullhjertet er min talisman.

Samtidig så er ingenting egentlig bra. Mamma og Fjellet, to av de viktigste holdepunktene i livet mitt, er syke, og det er ingenting jeg kan gjøre. Så jeg lever på overflaten, lever for den aller viktigste, knuger de gode, enkle stundene og koser meg med hvert øyeblikk som renner forbi. Bygger demning i hjertet.

Copied!