Jeg sitter ved spisebordet og drikker både øl og te, samt gnafser på en kvalmende muffins, mens jeg leser “Hyttebok frå helvete”. Boka er morsom, men jeg er ikke. Jeg er tom og tung. Lurer på hvor mamma er. Tror ikke på noe, men borte er for meget.

Gløtter ut av vinduet, på sengetøyet som vrenger seg i vinden, prøver å tenke at det er digg å legge seg i nyvasket og friluftstørket sengetøy. Gir blanke, flate faen i sengetøy, friluft og skitne vinduer. Nada engasjerer meg.

Det eneste som fyrer opp temperaturen innvendig er når det drønner i huset fordi fjellet stadig sprenges sønder. Fjellet sprenges sønder. Fjellet sprenges sønder og sammen og kun for stupide og grådige menneskers egennytte. Fjellet sprenges, og naturen, det viktigste i verden, dør. Ja, naturen er det viktigste i verden. Uten natur, vel, nada.

Jeg er tom og tung. Lurer på hvor mamma er.

 

Copied!