I oktober forsvant gutta mine opp på fjellet, ble observert én gang, og så var de som forduftet! Helt til forrige uke, da var de hjemme i heimhaugan igjen, til min store glede!

Jeg klatret opp til dem med brødskiver og kos, og så fulgte de med meg ned. Fine, smarte gutta!

De var dog ikke så interessert i å henge med de franske filmstudentene vi møtte på hjemveien, så mens jeg pratet med dem om vindkraft spratt de tilbake opp i fjellsida, haha! Ergo får jeg ta en ny tur for å hente dem hjem igjen litt senere.

Copied!