Gammel kjærlighet rusler aldri særlig langt

_lineharbak_virusrobin

Det var den første dagen i april, det var oppholdsvær OG vindstille, jeg hadde kastet lue OG jakke, sauene var ferdigstelt for kvelden, og jeg gikk som vanlig min krumryggede runde og spanet på løkblomstene som gleder mitt hjerte storligen for hver milimeter de bryter fram. Virus og Robin sto og fulgte med på meg fra jordet, og plutselig, helt ut av det vårlige blå, kjente jeg sterkt at det var på tide å teste om Virus kunne tenke seg å bære meg på ryggen sin igjen!

(For dere som ikke kjenner historien fikk jeg i november i fjor tilbake hesten som jeg fikk til konfirmasjonen min! Virus(!) heter han, og etter at han flyttet fra meg i ca. 99, har han bodd på Linesøya, og nesten hele den tida sammen med sjetlandsponnien Robin. Så det er et poeng at de er her sammen, de kjenner hverandre fra før og er veldig glade i hverandre! Virus er 27 år nå, og Robin 24, så de er her på gamlehjem og skal bare få gå på stas.)

020417_virusogrobin_lharbak2

SE. Jeg rir! På Virus! På vei til mammas kjøkkenvindu, akkurat som for 20 år siden! Nostalgiattak de luxe! ♥

020417_virusogrobin_lharbak4

I gamle dager pleide han nemlig alltid å gå hit, både med og uten rytter, og bite i vannbordet til noen kom i vinduet og ga han brød! Jeg er rimelig sikker på at han kjente seg igjen, da vi svingte inn i oppkjørselen begynte gamle mannen å trave i iver!

Skjermbilde 2017-04-02 kl. 23.23.13 Skjermbilde 2017-04-02 kl. 23.23.15
Ja, printscreen av en videosnutt… lavterskelblogg, remember? ;)

Mamma syntes også det var veldig koselig å se han igjen på denne måten! ♥

020417_virusogrobin_lharbak3020417_virusogrobin_lharbak1

Etterpå ruslet vi hjem igjen, til sammen tilbakela vi en strekning på ca. 800 meter, haha, men det synes jeg var langt nok med 60 kg på ryggen for den aldrende herremannen min. Jeg synes det er skikkelig trist at han er så gammel, og hver eneste gang jeg ikke ser han, eller enda verre, når han ligger rett ut og sover, tror jeg han har dødd. Puh, slitsomt for hjertet! Dog mest godt for hjertet å ha han her, og forhåpentligvis lever han i flere år framover. Robin er jo en ungfole i forhold og hun kunne nok gjerne tenkt seg en raskere og lengre tur, men hun var likevel en engel å ha med på si’. Ehrrm, og ja, jeg glemte hjelm. Jeg vet… Ikke gjør dette hjemme barn!

Hest er best, ingen protest! Den så jeg ikke komme for et halvår siden! Livet finner på fine ting i blant.

Nå skal jeg finne senga, jeg skal opp igjen om fem og en kvart time. I dag lammet nemlig den første sauen, så nå blir det tidligrunder framover! Gjesp/hurra.

Husdyrenes Fem Frihetskrav

240816_lineharbak_høns

Kjenner du husdyrenes fem frihetskrav? De er som følger:

1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring

2. Frihet fra fysisk ubehag og ugunstig klima

3. Frihet fra smerte, sykdom og skader

4. Frihet fra frykt og stress

5. Frihet til å utføre normal adferd

280117_lineharbak_mkklifjs 

Jeg bestemmer over Livet til dyrene mine, og det må jeg innrømme kan gjøre meg ganske uvel! Jeg tenker mer og mer på om å produsere kjøtt virkelig er noe for meg?

261016_lineharbak_frikke_klipp

Samtidig passer jeg daglig på at dyrenes frihetskrav er oppfylt, og jeg føler meg trygg på at dyrene har det bra. Det hjelper.

På alle bildene over er dyrene inne, for å vise at de lever i fangenskap. Men hestene går inn og ut som de vil, hønene stenges bare inne om natta for at ikke reven skal ta dem og sauene er inne i vinter for at vi skal bli kjent med hverandre og for at jeg skal ha god oversikt i lamminga, men de kommer til å leve størstedelen av livet sitt fritt ute!

lineolsen2

Dyrevelferdskneika i min drift er å måtte sende sauene med dyretransport til slakteriet. Jeg ønsker meg mobilt slakteri i Trøndelag!

Ja, og fred på jord, da.

Noe av det beste med 2016

_lineharbak_virus_robin_edmundgården1

Nå har Virus og Robin vært her i to måneder. Etter at jeg sa ja til at de kunne bo her begynte jeg angre meg ganske kraftig, «hvor dum går det an å bli?!» sa jeg til meg selv. «Du har ikke råd, tid eller energi til å dille med to gamle hester nå, ditt naut!» Så kom Robin. Hun stakk av den første dagen, og jeg kjente bare panikkangeren stige innabords, for dyr som lager prakk, dét er det siste jeg trenger! Heldigvis var hun lydhør da vi tok en lugn alvorsprat og har holdt seg innenfor siden. (Det hjalp nok også at jeg koblet strøm på gjerdet og ikke minst at Virus kom.)

Noen dager senere skulle Virus hentes. Han er livredd for hestehengeren, så hans kjære venn Robin ble med som moralsk støtte, og jeg skulle gjerne sett gjenforeningen deres! ♥ Takket være Robin gikk Virus faktisk på hengeren uten styr.

071116_lineharbak_virus_robin_a1 071116_lineharbak_virus_robin_a2
Her ankommer de Harbak. Tusen takk til Pappa, som sto for transporten!

071116_lineharbak_virus_robin_1
Kjenner du deg igjen på gamle trakter, gamle venn? 

_lineharbak_virus_robin_edmundgården2

Siden den dagen har disse to skapningene gitt meg sann glede! Det føles helt rett at Virus er «hjemme» igjen og jeg har ikke angret et sekund. Det er sprøtt, men jeg elsker Virus som mitt barn nummer to! Og Robin, lille fantastiske vennen, jeg er selvsagt uendelig glad i henne også! At de kom til Edmundgården er noe av det beste som skjedde i 2016!

_lineharbak_virus_robin_edmundgården3

Space shake

221116_lineharbak_ootd_3 221116_lineharbak_ootd_6

Da Kjetil var innom Lounge og kjøpte delicioso veske til meg, klikket det visst litt for Kamilla, for hun sendte med en bursdagsgave til! Da jeg hørte den var fra henne og jeg så fasongen på den lekkert innpakkede gaven tippet jeg tvert at det var en space shake, haha! Enda jeg ikke har nevnt den med et ord noe sted, skjønte hun at jeg hadde lyst på den! Jeg er altfor heldig!

221116_lineharbak_ootd_1

Heeesteeer! ♥

221116_lineharbak_ootd_4 221116_lineharbak_ootd_2

Oppdatering: Se → her ← da! Min sedvanlige uflaks ved disse kveldene gjør at jeg ikke har anledning (hylgrin!), men jeg anbefaler glovarmt å ta turen!

Innmari koselig assa

121116_lineharbak_horses1

Det er så innmari koselig å ha hest igjen! Jeg var redd jeg kom til å angre meg og at det var en skikkelig dårlig idé å ha hestegamlehjem, men de gir jo bare ro og glede. ♥ (Minus den første dagen med Robin, da hun sa adjøss og pløyde gjennom gjerder og jorder, og ikke ville bli med hjem… men etter at Virus kom har vi alle funnet harmonien.)

121116_lineharbak_horses2 121116_lineharbak_horses3

Virus er tilbake!

IMG_20161106_200341
Juni 1995

IMG_20161107_131332
November 2016

Dere trodde vel ikke at vi skulle ha en enslig hest? Nei, nå skal du høre noe fantastisk! Jeg har fått tilbake hesten som jeg fikk til konfirmasjonen min! Virus heter han, og etter at han flyttet fra meg i ca. 99, har han bodd på Linesøya, og nesten hele den tida sammen med nettopp Robin. Så det er et poeng at de er her sammen, de kjenner hverandre fra før og er veldig glade i hverandre! Virus er 26 år nå, og Robin 23, så de er her på gamlehjem og skal bare få gå på stas.

Dette hadde jeg aldri sett for meg for to uker siden, haha! Men det kjennes bra, og jeg håper det blir bra!

Robin

031116_lineharbak_robin1

En shetlandsponni! Det var vel blant de siste dyrene jeg hadde tenkt vi skulle ha, haha, men så dukket det plutselig opp en forespørsel i innboksen på fb, og kort historie enda kortere; nå skal Robin bo hos oss!

031116_lineharbak_robin3

Bildene ble knipset i full fart her i stad, håper på bedre tid i morgen! Jeg har ligget rett ut hele kvelden og kjent på etterdønningene etter en nær migrene-opplevelse på slutten av jobbdagen, som fikk hjernen til å blø og tennene til å smuldre. (Migrene er ikke hodepine, så det er sagt, mange som tror det er det samme sjø… Hodepine er slitsomt og vondt det også, men migrene, migrene er omtrent på nivå med fødsel!) Heldigvis har jeg verdens snilleste unge, som lot meg ligge på sofaen med lukkede øyne i nesten en time, mens han satt oppå meg og kjørte traktor i vinduskarmen. ♥

031116_lineharbak_robin2

Derfor ble det dessverre lite henging med Robin i dag, men hun har selvsagt fått fôr og tilsyn i løpet av dagen, og i morgen har jeg «fri» dvs. jeg skal jobbe hjemme, så da skal jeg ta igjen det tapte!

Nå er det på tide å jagerflyfly til drømmeland! Fred & Kjærlighet til Deg.

Fra gasskammer til gressganger

0916_lineharbak_hønepøne_bjørkespirea

Nå er det altfor lenge siden det har vært noen glimt fra gården her, så jeg tenkte å vise litt av livet til hønene våre!

_lineharbak_hønepøne01

I mars kom 90 pjuskete kre til oss. De hadde fått sine tilmålte 75 uker i produksjon og skulle gasses, slik er verpeindustrien. Hvorfor? De produserer ikke lenger ett egg om dagen og kjøttet er ikke kylling, så de dumpes rett og slett i containere, gasses og kastes. (HER kan dere lese mer om dette.) Ja, og det er helt klart et aspekt at vi mennesker er den dummeste, mest nedrige og ubrukelige arten på kloden.

_lineharbak_hønepøne02 _lineharbak_hønepøne15

Nesten alle var halvribbete da de kom, men etterhvert begynte de å få tilbake fjærene, det var veldig godt å se!

_lineharbak_hønepøne073-lineharbak_hønepøne

Vi var litt spente på om disse industrihønene ville tuske de små dvergkochinene våre, men det var heller tvert i mot, haha! De små er sjefene, og Henrik Hane bryr seg kun om hønene av egen rase!

1-lineharbak_hønepøne _lineharbak_hønepøne13 _lineharbak_hønepøne12_lineharbak_hønepøne08

Under kyndig veiledning av Mamma ble halvparten slaktet og lagt i fryseren. Kjøttet er kjempegodt, men trenger helt klart sine timer i gryta for å ikke bli for seigt.

_lineharbak_hønepøne06240816_lineharbak_hønepøne2

De spiser selvsagt økologisk fôr, som er ca. dobbelt så dyrt, og gjør at eggsalget bare såvidt går i pluss, men ok.

_vår16_lineharbak_galekarlhane_hønepøne

Noen av dere husker kanskje Gale Karl Hane? Han måtte avlives fordi nebbet hans vokste feil, slik at han ikke kunne lukke det, som dere ser på bildet over. Lenge gikk det helt fint, han klarte å spise og var stor og sprek, men så ble det etterhvert vanskelig å spise og han ble tynnere, så da tok vi han før det ble verre. Å avlive syke dyr er en del av jobben. En viktig del!

240816_lineharbak_hønepøne10916_lineharbak_hønepøne2

Vi har hatt ytterligere et par runder med slakting, og noen har dødd naturlig, samt at vi tror to italienere og en dvergkochin er tatt av hønsehauk. That’s life. Nå har vi igjen 9 italienere og 3 dvergkochiner + Henrik, som kjennes ut som et passe antall for vinteren.

_lineharbak_hønepøne16_lineharbak_hønepøne17

Eggene smaker himmelsk og kan nytes med ren samvittighet! Har du handlet noen ganegleder fra Stokkøy Bakeri i sommer kan det hende godsakene var bakt med egg fra Edmundgården! :)

2-lineharbak_hønepøne

Kan hende vi øker antallet igjen til våren, men da må vi bygge en hønsegård først, for selv om det er veldig idyllisk å ha de gående fritt, er det ikke fullt så idyllisk å tråkke i hønebæsj på plena… Gressklipperen får også juling, som en konsekvens av at de graver opp en million steiner og lager hauger der det før var flatt. For ikke å snakke om at de fullstendig raserer blomsterbed og alt som plantes ut, herreminhatt så rasende frustrert jeg har vært noen ganger i sommer! Gah!

020916_lineharbak_hønepønefaen

For å se det på den lyse siden har jeg gyldig grunn til å handle litt nye planter neste år…

0916_lineharbak_hønepøne1

Dette bedet var det bare å gi opp for i år, så ungene fikk fortsette jobben hønene startet på.

2x0916_lineharbak_hønepøne-1

Det som har blitt plantet i senere tid har jeg lagt stein rundt, og selv om det ikke er så pent berger det skattene mine fra de utrolig effektive hønseklørne!

2x0916_lineharbak_hønepøne-2

Vel, hønene har i alle fall gode dager, det føler jeg meg trygg på. :)

Fjær & Kjærlighet!

_lineharbak_hønepøne11

Utakk er verdens lønn

27280616_lineharbak_01

Harry altså. Seint på mandagskvelden dukket han som vanlig opp på plattingen og jeg ga han som vanlig mat og litt kos. Han fulgte også med meg inn en liten tur og jeg gikk veeeldig sakte for at jeg ikke skulle snuble i han, klok av skade og ganske nervøs for å bli bitt atter en gang u know. Alt gikk fint og pyntelig for seg og han ble med ut igjen og begynte å spise, så jeg gikk avgårde for å stenge til hønene, men da sa det klikk med full kraft – han kastet seg over leggen min og beit og klorte så jeg hylte uartikulert rett ut. Fy f, gjett om han skrev under sin egen dødsdom med to strek under svaret der! Han er jo fullstendig labil. Grrr.

27280616_lineharbak_02

Vel, om ikke annet var det en vakker kveld. Etter at jeg fikk summet meg, stengt hos hønene, rådført meg med mamma (og tatt bilder, ehe) sprayet jeg med pyrisept og bannet meg i seng.

27280616_lineharbak_03

Neste dag bar det til Åfjord og legen for stivkrampesprøyte samt penicilin, for selvsagt ble det infeksjon i både bittsåret og et klor på andre sida. Dobbelgrrrr!

IMG_20160628_181314

Jeg fortjente en kardemommeknute og et par cappuccinoer på Bjørnør fåsds. Dessverre syntes ikke Mikkel veldig synd på meg og etter sju minutter i sofaen skrudde han på både volum og turbo, så vi måtte komme oss ut. Hylende unger har ingenting på en café å gjøre, det skal jeg være den første til å signere!

27280616_lineharbak_04
27280616_lineharbak_07

Vel hjemme igjen var alt fryd og gammen!

27280616_lineharbak_11 27280616_lineharbak_06 27280616_lineharbak_10

Jeg har små prosjekter på gang litt overalt, her rundt flaggstanga har jeg tenkte å lage et lite bed med lewisia og andre vakringer som kan trives i sandjord.

27280616_lineharbak_08 27280616_lineharbak_12 27280616_lineharbak_05

Vel, utakk er verdens lønn. Nå skal jeg sette ut en god skål kattemat til krapylet.