Nå er det altfor lenge siden det har vært noen glimt fra gården her, så jeg tenkte å vise litt av livet til hønene våre!

I mars kom 90 pjuskete kre til oss. De hadde fått sine tilmålte 75 uker i produksjon og skulle gasses, slik er verpeindustrien. Hvorfor? De produserer ikke lenger ett egg om dagen og kjøttet er ikke kylling, så de dumpes rett og slett i containere, gasses og kastes. (HER kan dere lese mer om dette.) Ja, og det er helt klart et aspekt at vi mennesker er den dummeste, mest nedrige og ubrukelige arten på kloden.

Nesten alle var halvribbete da de kom, men etterhvert begynte de å få tilbake fjærene, det var veldig godt å se!

Vi var litt spente på om disse industrihønene ville tuske de små dvergkochinene våre, men det var heller tvert i mot, haha! De små er sjefene, og Henrik Hane bryr seg kun om hønene av egen rase!

Under kyndig veiledning av Mamma ble halvparten slaktet og lagt i fryseren. Kjøttet er kjempegodt, men trenger helt klart sine timer i gryta for å ikke bli for seigt.

De spiser selvsagt økologisk fôr, som er ca. dobbelt så dyrt, og gjør at eggsalget bare såvidt går i pluss, men ok.

Noen av dere husker kanskje Gale Karl Hane? Han måtte avlives fordi nebbet hans vokste feil, slik at han ikke kunne lukke det, som dere ser på bildet over. Lenge gikk det helt fint, han klarte å spise og var stor og sprek, men så ble det etterhvert vanskelig å spise og han ble tynnere, så da tok vi han før det ble verre. Å avlive syke dyr er en del av jobben. En viktig del!

Vi har hatt ytterligere et par runder med slakting, og noen har dødd naturlig, samt at vi tror to italienere og en dvergkochin er tatt av hønsehauk. That’s life. Nå har vi igjen 9 italienere og 3 dvergkochiner + Henrik, som kjennes ut som et passe antall for vinteren.

Eggene smaker himmelsk og kan nytes med ren samvittighet! Har du handlet noen ganegleder fra Stokkøy Bakeri i sommer kan det hende godsakene var bakt med egg fra Edmundgården! :)

Kan hende vi øker antallet igjen til våren, men da må vi bygge en hønsegård først, for selv om det er veldig idyllisk å ha de gående fritt, er det ikke fullt så idyllisk å tråkke i hønebæsj på plena… Gressklipperen får også juling, som en konsekvens av at de graver opp en million steiner og lager hauger der det før var flatt. For ikke å snakke om at de fullstendig raserer blomsterbed og alt som plantes ut, herreminhatt så rasende frustrert jeg har vært noen ganger i sommer! Gah!

For å se det på den lyse siden har jeg gyldig grunn til å handle litt nye planter neste år…

Dette bedet var det bare å gi opp for i år, så ungene fikk fortsette jobben hønene startet på.

Det som har blitt plantet i senere tid har jeg lagt stein rundt, og selv om det ikke er så pent berger det skattene mine fra de utrolig effektive hønseklørne!

Vel, hønene har i alle fall gode dager, det føler jeg meg trygg på. :)

Fjær & Kjærlighet!