Sitter på gjerdet

010417_lineharbak_5

…mens Livet løper forbi, rundt og over meg. Sånn kan det i alle fall føles, veldig ofte. Jeg vet at Livet er hverdagene og alt det der, men noen ganger… noen ganger er det nå en gang sånn at man føler seg som en gammel hønebæsj under en feit dust sin litt for trange sko.

Å sitte på gjerdet betyr noe sånt som å avvente, ikke ta stilling til hvilken side av gjerdet man vil hoppe ned på. (Korrigér meg gjerne!) Men fader og, noen ganger… noen ganger er det enormt skuldersenkende å bare dumpe ned på øverste fjøl og la alle gode forsetter og høye forhåpninger få bli igjen nede blant hønedritten. Helst også sammen med selvforakten og andre nisser på lasset.

Dingle litt med beina. Tenke på sånt som potetmos, solnedganger og lignende trygge, fantastiske saker. Se på at hønene driter, og etter ei fin, passe lang stund skjønner man (kanskje) at det naturligvis er best å hoppe ned på sida med minst bæsj!

010417_lineharbak_4

Lakris, sprit & sprøyt

210317_lineharbak1

Gamle ord fra en sliten bok. Som meg. Gammel og sliten. Og liten. Boka og meg, vi drasser på hverandre, passer på hverandre. Det eneste stedet jeg passer inn er inni den boka. Noe er bra, noe er dritt, det meste er nonsense. Livet, der altså.

1-Lineharbak_words

Om jeg skrbler noe nå er det fremdeles om gamle drømmer. Skulle virkelig ønske jeg klarte riste noen nye ord ut fra nakkehårene.

«Går meg fast i mitt eget manglende mønster.» Word.

230317_lineharbak6

Tror ikke drømmefangeren min virker. Bra.

15 spørsmål fra 2016

Yes, i dag er vi halvveis i vinteren! (Rent kalendermessig, i alle fall…) Jeg hadde en vag plan om å lage et sånt årsoppsummeringsinnlegg, men det innser jeg at ikke kommer til å skje. (Men her og her er to dritfine innlegg, om jeg må få si det selv, som oppsummerer 2010, haha!)

En slags avrunding av fjoråret er likevel på sin plass, og denne lista jeg så hos Caroline Berg Eriksen er overkommelig på en mandagskveld, so here goes: (Sånn passe fort og gæli, edits may forekome senere, så det er sagt.)

1. dersom du måtte beskrive 2016 i 3 ord, hvilke ord ville du bruke?

Mikkel, kontroll, vindkraft. Mikkel og vindkraft er vel selvforklarende, men kontroll handler vel om at jeg stort sett føler meg i fritt fall, og søker ergo kontroll på de små områdene hvor jeg kan ha en mulighet til å oppnå det.

_lineharbak_
Foto: Kjetil Grimsæth

2. hvilke nye ting oppdaget du ved deg selv i året som har gått?

At jeg liker planter bedre enn dyr!? Mennesker og dyr bråker for mye. Jeg liker stillhet. Stillhet, stillhet, stillhet. Hestene bråker ikke da, det skal de ha! Så, i min drømmeverden har jeg all tid i verden til å hage og dyrke jorda, samt henge med Virus og Robin. Ja, ok, iført en garderobe basert på Ganni, Acne og Isabel Marant. Ehe, og kanskje henge litt med familien min inniellom der… kremt.

3. hva var den beste nyheten du mottok?

At Irene skulle få barn nummer tre. :) Samt at det ikke skulle bli vindpark på Fosen, men så…

4. hva var favorittstedet du besøkte i 2016?

Harbaksfjellet, men det ble bare én fattigslig tur. I år håper jeg på mange flere, det er kanskje siste året fjellet lever. #neitilfosenvind

5. hvis du trengte noen å snakke med, hvem gikk du til som du alltid kunne stole på i 2016?

Mamma. (Kjetil, firkløverne og resten av familien min fortjener også å bli nevnt, men Mamma er min numero uno.)

6. hvilke av dine personlige kvaliteter var de mest hjelpsomme i året som gikk?

Selvstendighet.

7.  hvem eller hva er du mest takknemlig for?

Mikkel. Lett.

_lineharbak_M

8. hva var ditt største gjennombrudd karrieremessig?

Jeg bryr meg null om karriere, men vi kjøpte Edmundgården og 70 sauer!

9. hvilken bok eller film påvirket livet ditt i året som gikk?

Kan jeg si Game of Thrones? Eller SKAM? Var helt avhengig av begge, men om det påvirket meg så veldig, dét..? Vet jeg har lest noen bøker, men ingen som har satt skjellsettende spor, tydeligvis. Eller jo, jeg leste den løpe-boka til Haruki Murakami og har et slags mål om å bli en løper. Etterhvert. Snart. Ehe.

10. hvilke små ting i hverdagen satte du mest pris på?

Mikkels hånd på kinnet mitt når han skal sove. Stillhet. Å se at det spirer om våren.

11. hva var ditt favorittøyeblikk sammen med vennene dine?

Spa-helg på Farris Bad!

12. kan du nevne en av de beste, men vanskeligste avgjørelsene du gjorde i 2016?

Hm, ingen store avgjørelser å snakke om, tror jeg. Ganske mange Lounge-skatter jeg ikke har kjøpt, sånt gjør jo vondt i motehjertet for ever! Jo, det var vanskelig å bestemme seg for å ta i mot hestene, men boy oh boy, det var jo noe av det beste jeg har gjort!

13. hvilke kule ting skapte du i fjor?

Potetåker og kjøkkenhage. Og dette blogginnlegget.

14. hvilken aktivitet fikk deg til å glemme tid og sted?

Haging. Måke hos hestene. Begge deler er terapi.

15. hvilke nye vaner fikk du?

Ingen som jeg er klar over selv…

_lineharbak_div2
16.01.2017

Nå er jeg veldig spent på 2017. Forventningene er lave, men ønskene er gode. ♥

Drømmehagen

_lineharbak_bmorhage1

Skulle ønske jeg var 9 år og lå i den solsenga der og spiste brødskiver med bringebærsyltetøy og leste Fantomet hele dagen og var i harmoni med omgivelsene og ikke hadde lært om kommaregler.

_lineharbak_bmorhage2

Eller nei

Herregud
Eller nei
Vinden

Du er Vinden.

En vidunderlig
lun og lumsk
Høststorm (på tampen av desember, skjerpings!)

Tenker tenker tenker
feil feil feil

Hjemløs
Rotløs
Rastløs
Livløs

Solnedganger
Solnedganger
Solnedganger

og du.

Jeg vil hjem

291216_lineharbak_utejulere

Ordskatter

Noen ganger finner jeg mine egne ord, og liker dem! Her er et fint lite anfall å ta med seg til en passe psykedelisk drøm i natt.

Skjermbilde 2016-04-27

Tankegrøt er nok mellomnavnet mitt.

Stusselig

Langt på natt. Kaldt soverom. Ullskjerf og mac i senga. Tankene flyter jevnt, men lar seg ikke knastres ned svart på hvitt. Skulle gjerne fått ut noe om å være født, oppvokst, utflyttet og innflyttet. Blir mest halvkvedet svada. Stusselig. Samt litt sånt:

Tankene forsvinner
gir ingen mening
bare følelsen
av deg
igjen

Minst like stusselig.

Burde skrevet om fjellet. Fjellet. Alt annet enn stusselig. Fjellet. Livet. Sammenheng. Kjærlighet.

_lineharbak_stairs_farm

Natta er viljesterk og jeg er viljløs. Må tvinge meg inn bak øynene. Dagen kommer når det minst passer og har ingen fintfølelse. Like greit å jatte med. Prøve i alle fall. Vi får ta oss en prat på trappa. Spise gulrot og få sand mellom tennene. Smile svart, tenke mørkt, jatte med.

Fred.

Trondheim Symfoniorkester og følelsesbonanzaen

I dag var jeg så heldig å få overvære Trondheim Symfoniorkester i Bygdeboksen på Stokkøya. Sterkt. Fløytene stakk i hjernen, men fiolinene danset i ryggmargen.

270816_lineharbak1

Jeg fikk en ufrivillig trip gjennom deler av følelsesregisteret, og noe av det krotet jeg ned mens jeg satt der. Kanskje jeg sletter noe av dette i morgen, men natta får usensurerte ord:

Jeg vil hjem
Jeg vil hjem
Hvor er hjem
Hvor er roen
Jeg vil hjem

Svartrommet 
er stort
skviser hjertekammerset
hvor Varmen bor

Døende sentralfyring,
evigvarende glo

270816_lineharbak2

100 til 0

Musikk er natur 
Natur er musikk

Tenk om det bare var 12% musikk
igjen i Norge

Tenk om vi asfalterte symfoniorkestrene
og demmet opp elektronikaen

La oss legge pop i rør
og rock kun til enkelte soner

Metal kan bare spilles i nord
og jazz annenhver olsok

Tilslutt blir det stille
0%

270816_lineharbak3

Fiolinske kjærtegn
sjelen blir varm
om den vil eller ei
Krøller en motvillig munnvik

270816_lineharbak4

Helt ute av meg
Kryper så langt inn som jeg kan komme

Vekk

Smilet du får er bak usynlig panser

Kunsten å gråte

I går gikk min Bestefar bort. Han var en stor mann. Vis, våken, varm og kul.

Det er ingen fasit på sorg, jeg vet, men det kjennes likevel «feil» å ikke gråte. Tårer er forløsende, men det er akk så smertefullt å slippe dem fri. Jeg tar som regel fram et ulogisk og forknytt sinne og overkjører milde tårer som ymter frampå, og om jeg likevel må gråte gjør jeg det helst alene. I hele går holdt jeg meg helt øverst i følelsesregisteret, der jeg altfor ofte er, fordi det er vondt å gå dypere.

Bestefar var svært glad i poesi, det er hans «skyld» at jeg begynte å like dikt i slutten av tenårene. Derfor var det veldig passende at tårene mine plutselig rant stille nedover kinnene mine i går kveld, da jeg leste dette diktet som en gylden person hadde postet til minne om han:

Kunsten å eldes ❤️

Jeg ser iblant en gammel herre
som ynder talens tidsfordriv.
En kveld forgylte han vår stue
med blid erindring om sitt liv.
Og minnet ringlet som en bjelle
og fylte rommet helt en stund:
Når gamle herrer kan fortelle,
bør alle andre holde munn!

Det strømmet fritt og con amore;
nu var han i sitt hjerter-ess!
Jeg tenkte: du er grå i håret,
men inni er du grønn som gress!
Den grunnsolide, klippesterke
og elskelige dårskap som
er menskeslektens adelsmerke,
var dét han særlig talte om…

Og stemmens unggutt- naive
forundring steg når han i fleng
berettet anekdoten: livet
som avgjort har et godt poeng!
Han karikerte, tegnet, malte
så ondskapsmuntert hjertensgodt
mens et sibylle-smil fortalte
at alt var tilgitt og forstått.

Jeg tenkte: Du har elsket meget,
og like meget har du ledd!
Hva var ditt liv? Det var ditt eget.
for deg er ingen skade skjedd
ved det å eldes. År som synker
og blir til ringer i et tre,
har lagt en ring av latterrynker
rundt munnen som du smiler med!

Jeg så: Den kunst å eldes riktig
består i at man langsomt lar
sitt vesen helt bli gjennomsiktig
for lyset fra det liv som var.
Hver speilrefleks av drøm og handling
og alt de åpne sanser fikk,
skal gjennomgå en sen forvandling
til indre hørsel, indre blikk.

Å møte deg er som å hvile
ved bredden av et vann, hvor all
den vise aftensol får smile
som brutte stråler i krystall.
Du lattermilde! Det skal være
mitt gode håp for jorden nu:
at dens beboere må lære
den kunst å eldes slik som du!

(Fritt etter) André Bjerke