I’m lovin’ it

Om 39 minutter er jeg 37 år. Jeg burde ha lagt meg for tre timer siden. Søvnbehovet mitt slår barnehagebarn sitt. I stedet sitter jeg her med krum rygg, grå hud, og lar mine nylakkerte negler grafse nedi en pose med skolekridt, som jeg stapper manisk inn i kjeften. Ja, og hører på no’ melankolsk musikk og tenker på alt jeg er dårlig på.

Jeg elsker livet.

My Oh Mydentity

Foto: Emilie Haugen

I slutten av oktober var jeg en svipptur innom Trondheim med hovedærend tannlege, men på båten over fjorden ringte jeg på Stas for å høre om noen hadde ledig tid til brynstyling – og juhu, det var det!

Selv om jeg har mine faste frisører på andre salonger, så elsker jeg Stas og går ofte dit når jeg bare skal fikse bryn – der er de uovertrufne. Dessuten føler jeg at Stas i Trondheim er i samme liga som Gevir i Oslo, i allefall som jeg opplever dem gjennom instagram. Stas er en hyperlekker og steinkul salong, med fab produkter og ettertraktede frisører/stylister/makeupartister. Og det er det jeg vil ha. Jeg vil ha hele pakka, en opplevelse!

De beste bildene den knuste telefonen min klarte å ta.

Mens jeg satt der med tannpine og farge på bryna, kom Siv, som eier og driver Stas, og lurte på om jeg hadde det travelt? Da ante jeg umiddelbart nydelige perleugler i den mykeste mose, men jeg måtte jo si at jeg dessverre skulle løpe til tannlegen straks bryna var ferdige, dog tilføyde jeg at jeg kunne komme tilbake etterpå, hehe.

Greia var at de akkurat hadde fått inn superstjernestylisten Guy Tangs etterlengtede fargeserie Mydentity rett før jeg skranglet inn dørene, og lurte på om jeg kunne tenke meg å være hårmodell. Om jeg kunne tenke meg? Hahaja!

SE. SÅ. FIIIN:


Rosé, baby!



Før….


Nå har jeg lyst til å dra tilbake og prøve noen andre av fargene i samme serie – får hjerter i øynene når jeg ser for meg paletten!

Ah, så deilig og sunt(!!!) det er med litt overfladisk stell av sitt skranglete selv!

Drift away

Aftenens tune:

Den siste måneden har gått i ett, så det var nesten godt at helga startet med dårlig form, for da ble det tid til å trekke pusten. Jeg trenger jo en del luft.

Ohh give me the beat boys and free my soul
I wanna get lost in your rock n’ roll
And drift away
Ohh give me the beat boys and free my soul
I wanna get lost in your rock n’ roll
And drift away

Tida går







Hei. Tida går og livet hakker avgårde. Rart at noe så urytmisk kan rase avgårde i et så ubarmhjertig tempo, men det kan det visst. Livet altså. Aldri vært særlig god på det. Har ikke de store ambisjonene heller. Så lenge ungen min har det bra og jeg får se en solnedgang i ny og ne, skal jeg danse videre til denne hakkete plata.

Stokkøya Festival – lanseringsfest


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival

Herregud! Stokkøya Festival skjer for første gang siste helga i juni neste år! Jeg tror dette kan bli aldeles fabelaktig! Mye på grunn av at jeg vet 2.0-bygdefolket tidligere ikke har ønsket å ha festival i Hosen, så når de nå er med Calling-byfolket på dette, da, er det kul kvalitet på gang!


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival

Lørdag 23. september var det lanseringsfest (- takk for invitasjonen!) som startet med mat, presentasjon og omvisning i Bygda 2.0. Jeg liker så godt tanken på at det skal bli noe som kan gi noe hele året, ikke bare ei helg. At festivalen skal bygges og utvikles stein på stein er også i samme langsiktige framtidsånd, og gjør at jeg tror steinhardt på dette!

Hør her: Festivalen vil by på artister fra hele Norden og en helg hvor utendørs aktiviteter, matopplevelser, samhold og trivsel står sentralt i programmet. (…) Vi ønsker å gi publikum en unik festivalopplevelse med føde både for hjernen, magen og hjertet. ♥ Les mer på fb-sida og i adressa!


Visjon for Stokkøya Festival i et 10-års perspektiv. Illustrasjon: Samskape Arkitekter


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival


Foto: Kristin Slotterøy/Stokkøya Festival

Selve festen var ute på Hosnasand og inne i Strandbaren. Bål, bobler, Torgeir Waldemar og djs – aiaiai, jeg ble veldig beautifuLL, favorittskinnjakken lukter fremdeles bål og jeg fikk whiplash på dansegulvet! Det var med andre ord den beste festen på lange tider!

Men det var jo bare vorspielet, haha, selve festen skjer altså 29. – 30. juni 2018 – æ glede mæ!!!

Ei helg på landet

Søndagssolnedgang fra Strandbaren på Stokkøya. <3 

God kveld, kjære deg. Har helga vært bra? Har du gitt til tv-aksjonen? Er du klar for mandag?

Her er det ja, ja og nei. Men har et mål om å komme meg i seng før 22.45, (burde vært 21.20) så da får jeg en nje i alle fall. Nuvel.


I går fikk ma & pa beskjed fra en turgåer om at han hadde sett en syk sau i marka. Hvem sin det var ble ikke sagt, men det var uansett bare å beine nordover og lete etter nåla i høystakken; hun skulle ligge i retning havet fra ei fin furu langs naturstien… Akkurat da jeg var på oppgitt-grinenippet så jeg henne – hun lå litt på ryggen i en helling, så jeg fikk snudd henne riktig vei – en sau skal aldri ligge på ryggen! Snu den tvert om du ser en! Deretter var det bare å vente på forsterkninger.


Sola og høsten strålte, men vinden var iiiskald, så det var kjærkomment da 2 stykk Emil kom durende i båt og hentet henne hjem til nyfjøset til pappa. Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan det går med henne nå, men håper hun berger!



I dag tilbragte vi ettermiddagen på Strandbaren og Hosnasand (som egentlig var planen i går, men som utgikk pga. ovennevnte sau). Ute var det like fint og like kaldt som i går, mens inne var det sommer og stappmett. :)


Nå har jeg ett minutt på å komme meg i seng! Natta!

Hei! Jeg er Line!

Dette er en utilslørt bondepikes overskuddsprosjekt og happy place. Får, fashion, peace & love er greia.

Kontakt meg på:
lharbak@gmail.com

Finn meg på Facebook:
Edmundgården 
Funkyfarm