Error: Access Token is not valid or has expired. Feed will not update.
This error message is only visible to WordPress admins

There's an issue with the Instagram Access Token that you are using. Please obtain a new Access Token on the plugin's Settings page.
If you continue to have an issue with your Access Token then please see this FAQ for more information.

Regjeringen som bryter samenes rettigheter

Godt og rettferdig nytt år ønskes dere, venner!

Det nye året har startet med forrykende vind og vær her på Harbak, meg jeg vil ikke si noe om været eller jula eller januar eller det kjedelige livet mitt på denne dagen. Selv om denne gamle bloggen er en ubetydelig arena og det er få som kommer til å lese det, så vil jeg si noe om det som alltid kretser i bakhodet mitt: Forbannelsen Fosen Vind.

De siste par årene har jeg fått meg noen nye helter. En av dem er Arvid Jåma. En tredels bit ut i desember kunne jeg frydefullt lese følgende ord, som han hadde skrevet på facebooksida Fosen for Folket:

Åerjel Fosen Sør-Fosen fikk i går kveld kl 21.00 den 10. des 18, beskjed fra CERD, FN’s Rasediskrimineringskomité, at de oppfordrer Norge til å direkte stoppe bygging av vindmøller på Storheia. Dette er en foreløpig beslutning. Vi ser på dette som en delseier i vår kamp at en tilslutt kan stoppe vindkraftutbyggingen på Storheia.

Samtidig skammet jeg meg over at jeg ærlig talt hadde gitt opp å prøve å si noe mer. Maskinene er jo forlengst i gang med å ete seg opp mot Harbaksfjellet også nå, som er det fjerde og siste uerstattelige naturområdet i rekken i Fosen Vind-forbannelsens kvelertak på Fosenalpene. Heldigvis har aldri Arvid Jåma, Kjell Derås, Maja Kristine Jåma med flere ikke gitt opp! Jeg beundrer dere!

I min naivitet trodde jeg virkelig at den norske regjeringen ville høre på FN og beordre stans på Storheia til saken er avklart i CERD, men neida! På solsnudagen kunngjorde staten Norge at de ignorerer en anmodning fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering! Det er så hårreisende som det kan få blitt og det setter oss i bås med stater som Erna og co slett ikke ønsker å sammenlignes med, vanligvis i alle fall… Dollartegnene i øynene deres har gjort Norges øverste ledere blinde for eget urfolks rettigheter og de nekter å akseptere hvilket kolossalt feilskjær de har gått seg på.

Det kan se ut som at dagens regjering skal bli husket som en regjering som brøt samenes rettigheter. Flere ganger. Heia Norge!


Arvid Jåma med ryggen mot en av mange maskiner på Storheia 28. oktober 2018. Foto: Line Harbak

Hvem skal ha retten til forvaltningen av Storheia? Naturmenneske og kulturbærer eller maskiner og blodpenger?

Dette er ikke over! Og mens vi venter på neste nytt kan du lese denne kronikken!

Desembersvusj

Hei. Årets nest siste kveld tilbringes i joggis og tøfler, (som forsåvidt de aller fleste kvelder året gjennom, hehe) med magen bulende full av alt kjeften har kommet over av spiselige søtaker i skap og skuffer, og hodet tilsvarende fullt av falske forhåpninger om hvor sunn og fit jeg skal bli så snart vi bikker 2019! Jada.

Desember har gått fortfortfort, forsåvidt også just som alle de andre månedene i år. Svusj! Minus januar. Den var ekstra drøy, selv til januar å være. Er på mange måter fornøyd med å ha kommet til års ende med hodet noenlunde over vannet, det har holdt hardt i mange beksvarte stunder. Nå er jeg glad for et nytt år, selv om det heller ikke kommer til å bli et enkelt ett, for mamma er alvorlig syk og det tynger meg tidvis mer enn jeg fikser. Samtidig er det jo selvsagt også et par-tre-fir faktorer i dette jordelivet mitt som forgyller dager bedre enn selveste vårsola! Og den er det ikke lenge til kommer tilbake! Solsnu var jo nettopp, og 9. februar kan vi feire Solslikk – det er (ca.) den dagen sola slikker på husveggen min igjen etter en uendelighet i skyggen! Juba!

Jula startet med oppkast for min del, og det har kun blitt ett eneste ribbemåltid (buhu!) og altfor mange sofatimer, men ellers har den stort sett vært fredelig og fin. At Norge driter i FNs rasediskrimineringskomités anmodning om å stanse anleggsarbeidet på Storheia mens sørsamene på Fosen sin sak behandles hos FN gjør meg derimot alt annet enn fredelig og fin! Det. Er. Ikke. Mulig!?

Nå utløste jeg faktisk brannalarmen med all røyken som kontant røyk ut av både ører og nesebor her, så akkurat dét skal jeg skrive et eget lite innlegg om. Ikke at det hjelper det spøtt, men det kan fanden ikke forbigås i stillhet, selv om det er på verdens dødeste blogg.

Vi høres snarlig igjen, enten i morgen eller neste år!

Takk til dere som fremdeles er innom her – jeg aner ikke hvem dere er, men det er sprøtt trivelig. Og litt bekymringsverdig? Neida! I love you! Natta!

Fred & Kjærlighet!

Brudekjole og plantestell

Hei! Hvem i all verden er dere som fremdeles kikker innom her? Uansett – I adore you!

Væsshjego – nellik til deg! (Jeg elsker nelliker, det er så ingenlunde kun begravelsesblomster!)

På lørdag var jeg på 40-årsfest og konsert med John Doe på Strandbaren. Boom! I den anledning tok jeg på meg jeans, sports-bh, joggesko og en niiidelig kjole som enten ble tatt for nattkjole eller brudekjole. Perfekt! Dessverre/heldigvis var det ingen å gifte seg med der, men dessverre/heldigvis ble det dansing på stigende rus rett før taxibilen tutet.

Uten noen som helst sammenheng tenkte jeg å vise dere hvor dårlig jeg steller med inneplantene mine – se over, men også hvordan jeg løser det – se under. Jadda, om man ikke har grønne fingre, har man garantert saks!

Forøvrig har jeg hatt den koseligste adventshelga jeg kan minnes siden jeg ble tenåring. Hashtag barnlig lykke! Håper du også har hatt og får noen fine desemberstunder.

Fred & Kjærlighet!

Maur på speed

Det var en stund siden sist gitt! Hvordan har du det?

Høsten ble varm, som jeg spådde. Den ble faktisk brennhet ekstremt raskt, men like raskt ble den lunka og grå. Forøvrig koser jeg meg hjemme, smiler på jobb og gråter over fjellene som tygges ihjel av maskinkjefter.

Ah, jeg får ikke helt til dette. Har lyst til å la fingrene løpe løpsk over tastaturet. Tømme hjerne og hjerte, men jeg kan ikke. Alle ord oppfører seg som maur på speed og bare raser rundt. Jeg liker maur, men ikke den speeda typen.

Nå måtte jeg lete fram dette:

universet mitt
er fullt av maur
de kravler i taket
og faller ned i munnen min
finner fram til hjernen
og overtar meg
maurene
ordene om deg

Det ble skriblet natt til 26.07.12, står det i boka mi. Jeg må få maurene mine på avrusning, så høres vi kanskje snart, eller kanskje om nye tre måneder, eller noe der i mellom. Hvis du savner meg er jeg på Instagram hver dag, både som Line Harbak og Blåhjerte.

Fred & Kjærlighet / L

Hei, Høst

Om én time er det høst. Det er greit. Jeg tror den kan bli uvanlig varm. Om jeg er klar? Nehehei. Men. Jeg er egentlig aldri klar for det som livet brottsjøvasker over meg. Det er greit. Bring it.

En uke staycation

Hallå. Jeg har hatt en uke ferie med mitt favorittmenneske. Staycation med solnedgangsutsikt de luxe. (Foruten et døgn i Trondheim, inklusive en overhaling på Palé 3 og en våt aften på Pstereo, men det får vi snakke om senere, nå skulle jeg bare si hei.) Hjemmeferie er fabelaktig! Har alltid elsket det. I alle fall om sommeren. Som nå ser ut til å ha gitt seg. Jaja, ulltøy er gullgreit for meg. Her representert ved verdens fineste vintage dressjakke.

Hold deg på beina og ha ei sterk uke!

Funkyfarm?

Hei, jeg er Line, funkyfarm er bloggen. Jeg bor på en bitteliten gård på et bittelite sted, men dagrømmer meg ofte avgårde til pulserende byer med inspirerende streetstyle, derav en blogg. En slags link mellom livet på landet og passion for fashion. Fjell, hav, solnedganger, skinnjakker, sneakers, annerledeshet, hester, blomster, potetmos, ensomhet – det er sånt som jeg liker. Funkyfarm er mitt fristed. Jeg poster uregelmessig og usammenhengende, men etter 10 år klarer jeg ikke helt å slutte heller.

Velkommen!

Kontakt meg på:
lharbak@gmail.com

Finn meg på Facebook:
Edmundgården 
Funkyfarm

Copied!