Mann & Barn

210814_Harbak_kopplam&k06 Livet altså. Jeg lurer på om jeg lever i et skjult kamera-show og at det når som helst kan dukke opp noen som roper «vi bare kødda med deg ditt innbilske nek!», for livet mitt er jo for godt til å være sant. ☀ Se bare disse glimtene fra en av mange drømmefine stunder i dag. Kopplam og kjæreste i skjønn forening. Ka-ping! Håper dere også har det BRA! Fred & Kjærlighet! 210814_Harbak_kopplam&k02 210814_Harbak_kopplam&k04 210814_Harbak_kopplam&k03 210814_Harbak_kopplam&k01 210814_Harbak_kopplam&k07 210814_Harbak_kopplam&k05 210814_Harbak_kopplam&k10 210814_Harbak_kopplam&k09

Nattanuss

LineHarbak_PrebenDromedar_kopplam

Årets koselam er Preben, han elsker å bli klødd og viser det tydelig. Tenkte bare å slenge et nattakyss til alle dere fine folk som følger med her, det er veldig, veldig hyggelig av dere! Da jeg lastet opp bildet over kom jeg på at jeg ikke har vist dere dette, som jeg oppdaget for ikke så lenge siden; Frikke og jeg er på bakgrunnsbildet til facebooksiden Kystnorge! Lol!

Skjermbilde 2014-07-08 kl. 11.37.43

Ok. Nå er det natta! Sweet dreams!

Siste skvetten er drukket

LineHarbak_kopplam_2506142
Finn 1 feil…:) / Fra venstre: Twiggy, PH (Petter Herman), Nora og Hege.

I går fikk de fire yngste kopplammene den siste melkefôringen. (De største sluttet for nesten en måned tilbake og de mellomste for et par uker siden.) Som dere ser på bildet er det en av dem som drikker oppi bøtta i stedet for av smokkene… det er lille Hege! Moren hennes døde da hun var et par uker, så søsteren og Hege måtte nødvendigvis bli kopplam. Problemet var bare at de aldri skjønte konseptet smokk… Jeg har hatt ett sånt lam tidligere, som i stedet drakk melken sin fra en liten bøtte, så det ble løsningen for disse to også. Dessverre sluttet søsteren å drikke melk fra bøtte også etter bare et par uker, og da ble hun raskt tynn og skranten, og til slutt ble hun syk, så hun ble avlivet. Heldigvis går det supert med Hege, og hun er jo enormt søt med melkebart! :)

LineHarbak_kopplam_2506143LineHarbak_kopplam_2506141LineHarbak_kopplam_2506144Hun drakk bare når melka var nyblandet, om jeg åpnet lokket for henne senere på dagen (en batch har et døgns holdbarhet) var det uinteressant. Kresen frøken ;)

Nå er dog melkeserveringen over som sagt, og det er alltid digg å være ferdig med den biten! Alle sier «ååååååå» når jeg sier at jeg har kopplam, men skjønner ikke hvor mye tid og oppfølging de trenger. ;) Når det er sagt steller jeg mine med stor glede og kjærlighet!

LineHarbak_kopplam_2506145
Mor & de sju største; Karusell, Hesten, Tistel, Preben, Plommen, Janders & Ina.

Ku-update

lineharbak_hereford_25o6144 lineharbak_hereford_25o6143
Oksen, som foreløpig ikke har noe navn.

Det har vært dårlig med oppdateringer fra dyrenes hverdag, enda jeg har plenty med bilder. Vel, her er i alle fall et glimt av Hereford-flokken fra forrige uke, da det kom okse til gards. Han var skitten, sliten og skremt da han skulle lastes av bilen, men det virker som han har funnet seg til rette i flokken. Om det har vært noen parringer enda vet jeg ikke, men i løpet av sommeren får vi satse på at han har gjort jobben! :)

lineharbak_hereford_25o6142 lineharbak_hereford_25o6147 lineharbak_hereford_25o6141 lineharbak_hereford_25o6146 lineharbak_hereford_25o6145

Kveldsrunde og kveldstanker

lineharbak_hereford_kveldsrunde_beite1
Verdens snilleste og rauseste pappa ser til kyr & kalver i solnedgang.

Kyrne & kalvene har vært ute et par uker og det er så godt å se at de har det fint. Å holde en fin talle var ikke like lett med den bløte kudritten, og selv om de hadde det tørt og fint der de lå, var det slett ikke like fint som vi er vant til at det er hos sauene. Jeg tror det er kjempeviktig å være kritisk til seg selv når man har dyr, kun det optimale er bra nok! Det eneste som ikke er bra nok ifht. kyrne nå, er klauvene til en del av dem, (de burde vært klauvskjært der de kom fra, men det var de altså ikke) så det er på to do-lista.

lineharbak_hereford_kveldsrunde_beite3lineharbak_hereford_kveldsrunde_beite4
Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle tørre å ligge sånn blant en bøling med Hereford, men de er jo bare snille (stort sett)!

lineharbak_hereford_kveldsrunde_beite2

Disse bildene er fra forrige uke, da var det superidyllisk i solnedgangen! Kyrne beiter på et stort nabojorde, som vi leier, og pappa har vært kjempesnill og satt gjerdet en del meter inn på jordet i forhold til tidligere, slik at de som bor ved siden av får større plen! Stor plen, store dyr og stor solnedgang er good shit spør du meg. :) Det er viktig å være raus og se stort på ting når man bor på et lite sted som dette, noe både jeg og flere bør minne oss selv på. Jeg, og vi, må tenke lenger og større enn til vårt eget! Gjør hyggelige ting for andre, bare fordi vi kan! Som min gode far gjerne gjør. For å nevne noe har han for eksempel latt en naboponni få dele rundball og kraftfôr med våre hester og sauer i vinter, fordi det var hyggelig for hestene å være sammen, og når det trengs brøyter han innkjørslene til flere av oss andre som bor her. Jeg håper han får en smule takknemlighet i gjengjeld! Han jobber mye mer enn noen andre jeg vet om og likevel har han overskudd til alt maset fra oss rundt: fra meg som vil ha hjelp til å lage ny hage, til fiskegjester som har spørsmål, til barnebarn som vil kjøre traktor. Attpåtil lar han utakknemlige og ufine folks oppførsel prelle av, og drar fram denne rausheten i stedet. Utrolig. (Når det er sagt glemmer ikke jeg de som har vært ufine mot mine.)

Hm, nå ble dette et annerledes innlegg enn jeg tenkte, jeg skulle jo bare vise dere noen kyr i solnedgang, men dette var tanker som ville ut. Essensen er et eller annet om takknemlighet og at jeg har en enestående far. ♥ (Mor står så ingenlunde tilbake for far, så det er sagt! :) Kjærleik!

lineharbak_hereford_kveldsrunde_beite5
Tenke seg til at de skulle stått på hver sin bås… Aldri i livet!

Bøddel

Å være bøddel hører til det å være bonde/dyreeier. Noen ganger må man ta avgjørelsen om å avlive dyr. Jeg kan bli ganske fortørnet over folk som skal redde dyr for enhver pris, det er faktisk ikke alltid at å leve er det beste! I helga ble det hentet inn et lam fra beite. Han har antagelig kommet vekk fra moren sin, for han har blitt kjempetynn og svak. Inne har han fått tørr binge med varmelampe, sammen med de andre kopplammene, og han har blitt fôret med flaske og fått grovfôr, kraftfôr og vann. Likevel har han ikke blitt bedre, han er en mager og skranglete skapning, med hengende ører og nydelige øyne, som bare står i et hjørne, mens de andre lammene løper rundt ham. Og jeg begynner å gråte når jeg skriver dette, for det er så urettferdig at han ikke skal få gomle løvetann og kjenne sola i ulla i sommer, men sånn er det. Livet er urettferdig og det er bedre å avlive han. Derfor har jeg avsagt en dødsdom i dag. Livet er ikke det eneste saliggjørende, noen ganger er det bedre å slippe å leve. Tro meg, jeg har tenkt mye på nettopp dette.


Bilde fra det herrens år 2010, uten annen sammenheng med teksten enn at jeg passer på et lam. ♥