Sitter på gjerdet

010417_lineharbak_5

…mens Livet løper forbi, rundt og over meg. Sånn kan det i alle fall føles, veldig ofte. Jeg vet at Livet er hverdagene og alt det der, men noen ganger… noen ganger er det nå en gang sånn at man føler seg som en gammel hønebæsj under en feit dust sin litt for trange sko.

Å sitte på gjerdet betyr noe sånt som å avvente, ikke ta stilling til hvilken side av gjerdet man vil hoppe ned på. (Korrigér meg gjerne!) Men fader og, noen ganger… noen ganger er det enormt skuldersenkende å bare dumpe ned på øverste fjøl og la alle gode forsetter og høye forhåpninger få bli igjen nede blant hønedritten. Helst også sammen med selvforakten og andre nisser på lasset.

Dingle litt med beina. Tenke på sånt som potetmos, solnedganger og lignende trygge, fantastiske saker. Se på at hønene driter, og etter ei fin, passe lang stund skjønner man (kanskje) at det naturligvis er best å hoppe ned på sida med minst bæsj!

010417_lineharbak_4

Redd Høna to the Next Level

Som jeg nevnte for noen uker siden vil Edmundgården og Stokkøya Sjøsenter være med i redd høna-dugnaden og med det servere ekstremt logisk og ditto god hønsefrikassé i Strandbaren!

230915_LineHarbak_armparty1

Greia er enkel: høner som er kassert fra verpeindustrien og skal destrueres, hentes, slaktes og blir til mat i stedet. Flott. Men! Er dette det beste for høna? Jeg siterer fra et debattinnlegg på nrk.no (les hele her):

For høna er det nemlig flaks at hun i våre øyne er så lite verdt etter sin død. Å kaste utrangerte høner i søpla er selvfølgelig elendig ressursforvaltning. Likevel: dyrevelferdsmessig er det beste alternativ. Å bli gasset i hjel på gård er mye bedre for henne enn slaktebilen.

Ifølge EFSA, EUs mattilsyn, er høner det husdyrslaget som lider mest under slakteritransport. Ei sliten verpehøne har gjerne pjusk fjærdrakt og dårlig beinhelse. Hun fryser lett og er utsatt for beinbrudd. En del høner vil brekke beina allerede under lastingen før transport. Enorme hønseflokker og effektivitetspresset under lossing på slaktebilen fører til at høner som aldri burde vært utsatt for transport gjerne ikke blir utsortert. Hvert enkeltindivid er lite verdt økonomisk, og næringens motivasjon for å sikre god dyrevelferd under transport er tilsvarende lav. På slakteriet fortsetter den brutale behandlingen.

Dyrevelferd er ûberviktig for meg, så hvorfor fortsetter jeg å planlegge dette? Jo, nå i første prøverunde skal vi hente bare 100 høner, og de plukkes pyntelig for hånd, slik at vi kan se at de er ok, og derfra blir det bare 30 minutters transporttid før de slipper ut igjen! For når de kommer fram skal de ikke slaktes!

 

katter&høner3

Hæ? Nei, først skal de få en måneds ferie her på Edmundgården! Hønelivet skal avsluttes med å spankulere ute, pusse (og gro noen nye) fjær i solveggen, plukke mark og annet knask de graver fram og spise brød som blir til overs på Stokkøya. Med vår variant får altså hønene en mellomstasjon før de lander på tallerkenen, og jeg er sikker på at de dermed også smaker bedre og er verdt å betale for! Fabelaktig, ressursutnyttende og samvittighetsren hønsefrikassé der altså!

Vi slår rett og slett et finjustert og smooth slag for en lykkelig og logisk ende på hønevisa. ;)

0916_lineharbak_hønepøne2

Hønene kommer hit i mai og kokken er klar som et egg, det eneste som gjenstår er å få avklart slakting og håndtering av kjøttet med mattilsynet. De er heldigvis positive, så vi håper det går i orden! Forhåpentligvis kan dere komme til Strandbaren og spise logisk hønsefrikassé i sommer! Kryss fingrene!

_lineharbak_høne_snø_restemat
De seks vi har igjen fra fjoråret legger nesten ikke egg lenger, men de lever veldig godt!

Her kan dere se hvordan de har det hos oss, som er den delen som gjør historien enda bedre enn at de bare går rett fra produksjon til slakt.

Stokkøyansk Soloppgang

010217_lineharbak1

Onsdag i denne uka startet jeg dagen i bygdeboksen på Stokkøya, og på veien dit måtte jeg rett og slett stoppe og ta inn den fabelaktige soloppgangen!

010217_lineharbak3 010217_lineharbak2 010217_lineharbak5
010217_lineharbak7
IMG_20170201_092258_575_resized

I bygdeboksen var jeg i møte med daglig leder, utviklingsansvarlig og kjøkkensjef ved Stokkøya Sjøsenter, aka Roar, Torild og Hadar. Vi vil nemlig være langt framme i redd høna-dugnaden og servere ekstremt logisk og ditto god hønsefrikassé i Strandbaren! Stay tuned!

010217_lineharbak6 010217_lineharbak4

Husdyrenes Fem Frihetskrav

240816_lineharbak_høns

Kjenner du husdyrenes fem frihetskrav? De er som følger:

1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring

2. Frihet fra fysisk ubehag og ugunstig klima

3. Frihet fra smerte, sykdom og skader

4. Frihet fra frykt og stress

5. Frihet til å utføre normal adferd

280117_lineharbak_mkklifjs 

Jeg bestemmer over Livet til dyrene mine, og det må jeg innrømme kan gjøre meg ganske uvel! Jeg tenker mer og mer på om å produsere kjøtt virkelig er noe for meg?

261016_lineharbak_frikke_klipp

Samtidig passer jeg daglig på at dyrenes frihetskrav er oppfylt, og jeg føler meg trygg på at dyrene har det bra. Det hjelper.

På alle bildene over er dyrene inne, for å vise at de lever i fangenskap. Men hestene går inn og ut som de vil, hønene stenges bare inne om natta for at ikke reven skal ta dem og sauene er inne i vinter for at vi skal bli kjent med hverandre og for at jeg skal ha god oversikt i lamminga, men de kommer til å leve størstedelen av livet sitt fritt ute!

lineolsen2

Dyrevelferdskneika i min drift er å måtte sende sauene med dyretransport til slakteriet. Jeg ønsker meg mobilt slakteri i Trøndelag!

Ja, og fred på jord, da.

Fra gasskammer til gressganger

0916_lineharbak_hønepøne_bjørkespirea

Nå er det altfor lenge siden det har vært noen glimt fra gården her, så jeg tenkte å vise litt av livet til hønene våre!

_lineharbak_hønepøne01

I mars kom 90 pjuskete kre til oss. De hadde fått sine tilmålte 75 uker i produksjon og skulle gasses, slik er verpeindustrien. Hvorfor? De produserer ikke lenger ett egg om dagen og kjøttet er ikke kylling, så de dumpes rett og slett i containere, gasses og kastes. (HER kan dere lese mer om dette.) Ja, og det er helt klart et aspekt at vi mennesker er den dummeste, mest nedrige og ubrukelige arten på kloden.

_lineharbak_hønepøne02 _lineharbak_hønepøne15

Nesten alle var halvribbete da de kom, men etterhvert begynte de å få tilbake fjærene, det var veldig godt å se!

_lineharbak_hønepøne073-lineharbak_hønepøne

Vi var litt spente på om disse industrihønene ville tuske de små dvergkochinene våre, men det var heller tvert i mot, haha! De små er sjefene, og Henrik Hane bryr seg kun om hønene av egen rase!

1-lineharbak_hønepøne _lineharbak_hønepøne13 _lineharbak_hønepøne12_lineharbak_hønepøne08

Under kyndig veiledning av Mamma ble halvparten slaktet og lagt i fryseren. Kjøttet er kjempegodt, men trenger helt klart sine timer i gryta for å ikke bli for seigt.

_lineharbak_hønepøne06240816_lineharbak_hønepøne2

De spiser selvsagt økologisk fôr, som er ca. dobbelt så dyrt, og gjør at eggsalget bare såvidt går i pluss, men ok.

_vår16_lineharbak_galekarlhane_hønepøne

Noen av dere husker kanskje Gale Karl Hane? Han måtte avlives fordi nebbet hans vokste feil, slik at han ikke kunne lukke det, som dere ser på bildet over. Lenge gikk det helt fint, han klarte å spise og var stor og sprek, men så ble det etterhvert vanskelig å spise og han ble tynnere, så da tok vi han før det ble verre. Å avlive syke dyr er en del av jobben. En viktig del!

240816_lineharbak_hønepøne10916_lineharbak_hønepøne2

Vi har hatt ytterligere et par runder med slakting, og noen har dødd naturlig, samt at vi tror to italienere og en dvergkochin er tatt av hønsehauk. That’s life. Nå har vi igjen 9 italienere og 3 dvergkochiner + Henrik, som kjennes ut som et passe antall for vinteren.

_lineharbak_hønepøne16_lineharbak_hønepøne17

Eggene smaker himmelsk og kan nytes med ren samvittighet! Har du handlet noen ganegleder fra Stokkøy Bakeri i sommer kan det hende godsakene var bakt med egg fra Edmundgården! :)

2-lineharbak_hønepøne

Kan hende vi øker antallet igjen til våren, men da må vi bygge en hønsegård først, for selv om det er veldig idyllisk å ha de gående fritt, er det ikke fullt så idyllisk å tråkke i hønebæsj på plena… Gressklipperen får også juling, som en konsekvens av at de graver opp en million steiner og lager hauger der det før var flatt. For ikke å snakke om at de fullstendig raserer blomsterbed og alt som plantes ut, herreminhatt så rasende frustrert jeg har vært noen ganger i sommer! Gah!

020916_lineharbak_hønepønefaen

For å se det på den lyse siden har jeg gyldig grunn til å handle litt nye planter neste år…

0916_lineharbak_hønepøne1

Dette bedet var det bare å gi opp for i år, så ungene fikk fortsette jobben hønene startet på.

2x0916_lineharbak_hønepøne-1

Det som har blitt plantet i senere tid har jeg lagt stein rundt, og selv om det ikke er så pent berger det skattene mine fra de utrolig effektive hønseklørne!

2x0916_lineharbak_hønepøne-2

Vel, hønene har i alle fall gode dager, det føler jeg meg trygg på. :)

Fjær & Kjærlighet!

_lineharbak_hønepøne11

Fint

Det er så uendelig mange fine glimt i hverdagen på landet! Her er noen få fra tidlig i høst:

_lineharbak_randoms2
Morgensol og spindelvev. Spindelvev er SÅ fint!

_lineharbak_randoms4
Ettermiddagsrast med Petra Pøne og Gale Karl Hane.

_lineharbak_randoms3
Fem fine smågriser, som siden den gang har blitt svære rugger, og som du nå kan kjøpe f.eks. ribbe av hos Fosenmat eller på Mathallen i Trondheim. Nevnte steder har også Villsaulam og Herefordkalv fra Harbak Gård!

_lineharbak_randoms1
Solnedgang og refleksjon av de fine lampene våre.

Fint.

Chic(k) armparty

230915_LineHarbak_armparty1 230915_LineHarbak_armparty2
Klokke fra Olivia Burton/Lounge, the golden button fra Camilla Pihl/David Andersen, rosa perler fra Anni Lu/Shine og resten er av ukjent opprinnelse.

Det er lenge siden jeg har hatt et realt armparty, men i går besmykket jeg lankene med noen favoritter og et par tilfeldigheter. Karl og Petra syntes jeg var tres chic. Ha ha/klukk klukk.

Foto: Kjetil Grimsæth