Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på barneflokken min, som for øyeblikket teller seks heltidsbarn, et deltidsbarn og et oppe-til-vurderingsbarn. Makes sense? No? Ok.
Heltidsbarn nr. 1 er Olsen, som dere har blitt introdusert for. Så kom Molo, som må ha levd på pur vilje, vi klarte ikke å finne en tilhørende mor og skjønner ikke hva i all verden han kan ha levd på de to-tre første dagene av livet. Deretter har det kommet til et brødrepar, Kristian og Roger, og en liten frøken, Mini-Stine, alle fra Stokkøya. Brødrene ble foreldreløse og engasjerte flere av staben på Stokkøya Sjøsenter i innfanging (bra jobba!), mens lille Mini-Stine var et stakkarslig og forkomment lite skue, som ble tatt med på lasset. Jeg var usikker på om hun kom til å klare seg, men disse Villsauene har sånn livskraft at det er helt utrolig. Etter et måltid med varm kuråmelk var hodet oppe og etter måltid to var hun oppe og spratt! Det siste heltidsbarnet kom til flokken i helga, av samme grunn som Molo, ingen mor som vil ha henne og kun viljestyrke som holdt henne oppe. Jeg kaller henne ulike varianter av Flopsy, for hun har et øre som henger litt. Bitteliten og kjempefin.
Så har vi deltidsbarnet og problembarnet, Grethe, som var den første jeg begynte å ta meg av. Hun har en mor, som gjerne vil ha henne, men har ca. ingen melk, derfor har Grethe fått flaske i tillegg. Aberet nå er at hun blir helt rabiat når jeg prøver å få henne til å drikke av stampen (den med rødt lokk på bildene), som de andre lærte seg på null komme niks. Hun godtar kun tåteflaske (for menneskebarn) og jeg blir helt rabiat invendig av at hun skal være så vanskelig. For saken er at hun burde være heltidskopplam, hun blir for tynn og svak av det lille hun får av moren, men jeg kan ikke løpe ut i fjøset med en flaske hver tredje time. Hun MÅ lære seg å drikke av stampen ellers får hun en øks i skallen snart. Neida, nå overdriver jeg, men det er ekstremt frustrerende. Søteste, dummeste lammet.
Ja, og så har jeg en liten hvit vær med svart hockey oppe til vurdering, tror han er samme opplegg som Molo og Flopsy, vi får se.
F.v.: Olsen, Molo, Kristian, Roger og Mini-Stine.
Disse bildene ble tatt for ei uke siden, siden da har de vokst mye og selvsagt fått større plass pluss fri tilgang på grovfôr, i tillegg til lammedrikk, friskt vann og kraftfôr.
JO, hahah! I dag tidlig flyttet den snille Pappaen min om på bingen deres igjen, sånn som jeg ba om, slik at de kan spise av fôrbrettet i stedet for en stamp de bare velter og roter utover med en gang, men vet dere hva han gjorde?? Han merket de med rød merkestift i panna, «i tilfelle jeg ikke kjente de igjen» da de blandet seg med de andre lammene. Som om jeg ikke skulle kjenne igjen mine egne barn? #indignert! Fargen slites dog av etterhvert og jeg har gitt noen mild kokos i forsøk på å få det vekk fortere. Far er selvsagt tilgitt ettersom dette var grytidlig i dag og han var sikkert ikke tilregnelig. Dessuten gjorde han det bare for å hjelpe til. Og det sier jeg TAKK for. 
Se på denne svarte dokka ‘a. Så fin og god! Jeg har vært ute og koset masse med kopplammene etter at jeg kom hjem, de hadde heldigvis ikke glemt meg etter 5 dager borte fra dem. Har mange minutter med film også, må bare få satt de sammen til en liten film, så skal dere få se. (Og nei, håret mitt er ikke så rødt som det ser ut her.)
