
På vei ned Breikågen! (Lyset og snøen var selvsagt ikke så blått, kamerainnstillingene var ikke helt riktig, men u get the picture!)
Hei, lørdag! (-skveld… jeg begynte på dette før frokost… sorry det ble så seint.)
Forkjølelse og kakao er status quo, så det passer fint å vise dere (en blek skygge av) hvor fint vi hadde det på torsdag, da vi var på topptur på Breikågen!
Breikågen er 683 moh. og passet perfekt som første toppturmål for en kondisløs nybegynner som frøken Harbak. Føret var dog så som så, nederst var det frossen slush og håpløst å kjøre på, særlig med tanke på at jeg ikke har stått på brett på to-tre år, men i midtpartiet (etter at jeg hadde skrenset av meg litt nerver i den øverste bratta…) var det hohohooo! Herrejemini så godt det var å flyte på den fjøla igjen! Her er noen bilder:

Truger, brett og fellekledde ski er klargjort.

And off we go! Trugene veier ingenting og var geniale å gå med!

Denne kjekke karen var reiseleder.

Jeg måtte øve meg på å gå i rolig tempo, for jeg vil helst legge i vei i rask takt, men da ble jeg jo utslitt på 1-2-3. Etter typ 30 høydemeter pustet jeg rallende, hivende og pipende…

Mannen i fint driv oppover!

Trugene bar meg støtt oppover, så jeg gikk rett opp der det var bedre å krysse med ski.:)

Jeg tok etterhvert hyppige pauser på vei opp, men det var jo ikke noe problem å finne pust og motivasjon til å fortsette når man så på naturen rundt seg..! (Samt reiselederen.)

Midt i bildet ligger Skjervøy.

Lifesaver!

På ca. 600 meter, straks klare for nedtur, aka opptur.

JA, jeg husker hvordan det er!

Oh, sweet life!

Haha, her begynner jeg å slite…

…ooops!

Her var vi kommet nesten helt ned og snøen var ubrukelig, begge datt i ett.
Men disse minuttene var OH, SO WORTH IT! Selv om jeg ikke har lyst til å flytte fra Harbak, skal fjellene her oppe få en fair sjanse til å overbevise meg om at det går an å holde til her i nord ei stund!