Et utdrag

__0617_lineharbak1

hadde satt meg i et hjørne

skrevet i denne boka

ikke følt meg bedre

Eller
Kanskje

kanskje du
hadde kommet bort
rundt midnatt

sagt hei
med
de ubeskrivelig blå øynene
som er blinde
men ser Alt

satt deg ved siden av
meg
sett utover Havet


hadde vi snakket
hele
Natta

jeg ville tatt fram
Hjertet mitt
mistet det
i sanda

du hadde plukket det
Opp
børstet av Det
og lagt det i
Brystlommen
din


hadde vi kledd av
Oss

forsvunnet i Havet

og
når
Vi
kom opp
var skjorten din stjålet

og

Alt
Over.

310517_lineharbak

TSO i Bygdeboksen

Et utsøkt utvalg av musikere fra Trondheim Symfoniorkester gjestet Bygdeboksen på Stokkøya 1. april. Det var fabelaktig vakkert og jeg vil si TUSEN TAKK til Torild ved Stokkøya Sjøsenter og Ellen ved Aquarius Brygge som sørger for slike opplevelser her ute i den lille bygda vår! Aldersgjennomsnittet på den lyttende skare var ganske høyt etter bakhodenes hårfarger å dømme, så hallOOO, mine sambygdinger og andre venner, her har dere et par hashtags å huske på til (forhåpentligvis) neste gang: #unikmulighet #besøkelsestid #levendesamfunn

010417_lineharbak_3

TSO var her i august i fjor også, noe som resulterte i en følelsesbonanza for min del. Nå var jeg derfor klar med penn og papir fra start, men denne gangen trippet jeg ikke, jeg bare fløt stillferdig med. Personlig følte jeg meg mest inne i musikken under stykkene uten solist, så det var kanskje under noen sopranske toner at disse tankene ble krotet ned:

Okei, nå
nå skulle jeg fylles
av bevingede ord
og gamle følelser,
men nå,
nå lurer jeg bare
på om jeg har
klina
med bassisten?
Okei, nei
vi bare dansa.
Okei,
og snakka litt
om klining
og sånt.
Okei, ambivalent
nå.

Ellers skrev jeg også tre linjer om ekte kjærlighet (dvs. om Mikkel), drakk kaffe og spiste kake.

010417_lineharbak_1

På hjemveien så jeg en sau som lå på siden ute på et jorde, mens alle andre sto og åt litt lenger bort, så da ble det bråbrems, skjørteheis og gjørmeløp (i hvite Nikes, sukk..) for å se om den var død eller skadet eller hadde et lam som satt fast eller eller. Den var ør og fortumlet, men straks jeg løftet den opp så den fikk beina under seg, prustet den og ville løpe, så etter noen minutter fikk den lov til det. Oppsynsmannen sier at det gikk bra med den.

010417lineharbak

Fashiontips basert på en kontrastrik, men helt sann 1. april:

1) Ikke ha på hvit genser når du løfter en våt og skitten sau
2) Skjørt med splitt er derimot veldig praktisk når du må løpe
3) (og note to self) Kjøp TO når du først finner et fabelaktig paljettskjørt

010417_lineharbak_6

Lakris, sprit & sprøyt

210317_lineharbak1

Gamle ord fra en sliten bok. Som meg. Gammel og sliten. Og liten. Boka og meg, vi drasser på hverandre, passer på hverandre. Det eneste stedet jeg passer inn er inni den boka. Noe er bra, noe er dritt, det meste er nonsense. Livet, der altså.

1-Lineharbak_words

Om jeg skrbler noe nå er det fremdeles om gamle drømmer. Skulle virkelig ønske jeg klarte riste noen nye ord ut fra nakkehårene.

«Går meg fast i mitt eget manglende mønster.» Word.

230317_lineharbak6

Tror ikke drømmefangeren min virker. Bra.

Eller nei

Herregud
Eller nei
Vinden

Du er Vinden.

En vidunderlig
lun og lumsk
Høststorm (på tampen av desember, skjerpings!)

Tenker tenker tenker
feil feil feil

Hjemløs
Rotløs
Rastløs
Livløs

Solnedganger
Solnedganger
Solnedganger

og du.

Jeg vil hjem

291216_lineharbak_utejulere

Ordskatter

Noen ganger finner jeg mine egne ord, og liker dem! Her er et fint lite anfall å ta med seg til en passe psykedelisk drøm i natt.

Skjermbilde 2016-04-27

Tankegrøt er nok mellomnavnet mitt.

Trondheim Symfoniorkester og følelsesbonanzaen

I dag var jeg så heldig å få overvære Trondheim Symfoniorkester i Bygdeboksen på Stokkøya. Sterkt. Fløytene stakk i hjernen, men fiolinene danset i ryggmargen.

270816_lineharbak1

Jeg fikk en ufrivillig trip gjennom deler av følelsesregisteret, og noe av det krotet jeg ned mens jeg satt der. Kanskje jeg sletter noe av dette i morgen, men natta får usensurerte ord:

Jeg vil hjem
Jeg vil hjem
Hvor er hjem
Hvor er roen
Jeg vil hjem

Svartrommet 
er stort
skviser hjertekammerset
hvor Varmen bor

Døende sentralfyring,
evigvarende glo

270816_lineharbak2

100 til 0

Musikk er natur 
Natur er musikk

Tenk om det bare var 12% musikk
igjen i Norge

Tenk om vi asfalterte symfoniorkestrene
og demmet opp elektronikaen

La oss legge pop i rør
og rock kun til enkelte soner

Metal kan bare spilles i nord
og jazz annenhver olsok

Tilslutt blir det stille
0%

270816_lineharbak3

Fiolinske kjærtegn
sjelen blir varm
om den vil eller ei
Krøller en motvillig munnvik

270816_lineharbak4

Helt ute av meg
Kryper så langt inn som jeg kan komme

Vekk

Smilet du får er bak usynlig panser

Utdrag fra fjellet inni meg

Hei! Hvordan står det til der ute? Her nedenfor Harbaksfjellet er det bra, men det er fremdeles Harbaksfjellet og Fosen Vind vi tenker på. Jeg kjenner på at jeg burde skrevet noe godt og fornuftig om det jeg mener, men når jeg prøver blir det helt andre type tekster, fulle av følelser. Heldigvis er det nå mange som har skrevet gode saker om hvorfor Fosen Vind er en sjeldent dårlig idé, så jeg tror jeg deler noen ymse utdrag fra de forskjellige kladdene jeg har begynt på. Her er noe av det som skjener gjennom mitt hode og hjerte:

Jeg håper vinden løyer. //

Hvorfor bor du så naturnært når du så tydelig ønsker naturen fjernt? Vei, vei, vei, monsterturbiner, en skadelidende fjellflora og -fauna, enda mer vei og ingen mulighet til å noen gang reversere inngrepene er det du får. //

Jeg skal forbanne fjellet for alle tobeinte. //

Fjell er liv og puls, frihet, håp, framtid. Fred og kjærlighet. Fjell er sang. Fjell skulle jo være for bestandig, ikke en gang tro kan flytte fjell, trodde jeg. Men Apeguden kan. For Apeguden er gift med Mammon, og sammen er de Satan. //

Har du aldri følt kjærlighet til naturen? Aldri kjent vinden varme blodet, sett viddene framfor deg synge og ønske deg velkommen? Har du ikke kjent slitne bein bli friske i pur glede over det vidunderlige landskapet som møter øynene i det du kommer opp den siste, bratte stigningen? Har du ikke lagret de sterke følelsene av vind, vidde og vakker virkelighet i lykkeboksen i hjernen? Inneholder din lykkeboks virkelig bare industri og penger? Jeg synes synd på deg. For uansett hvor mange daler du klarer å fylle kontoen din med vil en svulmende konto være null verdt sammenlignet med en lykkeboks som renner over av naturminner og for alltid dufter varmt av fritt og fredelig fjell. //

Om du vil ha noen faktabaserte saker om den forestående raserigen av naturen vår kan jeg sende deg noen linker på mail, bare legg igjen en kommentar. Anbefaler også facebook-gruppen Fosen for Folket.